Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg. 3 På nødens dag søker jeg Herren. Om natten strekker jeg hånden ut, den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste. 4 Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler, og min ånd blir kraftløs. 5 Du holder øynene mine åpne, jeg er urolig, jeg kan ikke snakke. 6 Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år. 7 Om natten tenker jeg på dette, hjertet grubler, ånden gransker. 8 Vil Herren støte oss bort for alltid og ikke lenger vise godhet? 9 Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter? 10 Har Gud glemt å være nådig, har han lukket hjertet i vrede? 11 Jeg sier: «Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.» 12 Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. 13 Jeg grunner på alt du gjorde, og grubler over dine storverk. 14 Gud, i hellighet går du fram. Hvem er en gud så stor som vår Gud? 15 Du er den Gud som gjør under, blant folkene lar du din makt bli kjent. 16 Med sterk arm løste du folket ditt ut, sønnene til Jakob og Josef. 17 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og skalv, det store dypet ristet. 18 Skyene øste ut vann, det tordnet fra tunge skyer, dine piler lynte fram og tilbake. 19 Din tordenrøst rullet i stormen, lynene lyste opp verden. Jorden ristet og skalv. 20 Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldige vann. Ingen kjente dine fotspor. 21 Ved hånden til Moses og Aron førte du ditt folk som en flokk med sauer. Note : Jedutun: >39,1. Sal 77,2 viser til 2 Mos 3,7, 4 Mos 20,16, Sal 34,18 Sal 77,3 viser til Sal 50,15+, Jes 26,16 Note : strekker … ut: Det var vanlig å be med hendene løftet. Jf. 143,6. Sal 77,20 viser til 2 Mos 14,22 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.