Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

Kapittel 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Vilje til å gi
9Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,  2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange.  3 Nå sender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt.  4 Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dere uforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss – for ikke å snakke om dere!  5 Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
   
 6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.  7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
          
   
 8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
          så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
          ja, har overflod til all god gjerning.
 9 For det står skrevet:
           Han strødde ut og ga til de fattige,
           hans rettferd skal alltid vare.
10 Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt. 11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven. 12 For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud. 13 Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle. 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. 15 Gud være takk for sin usigelige gave!
Note : tjenesten for de hellige: pengeinnsamlingen til menigheten i Jerusalem. Jf. 8,4; 9,13.
Note : brødrene: Titus (jf. 8,6.16–18.23) og de to menighetsutsendingene som er omtalt i 8,18–24.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»