Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

1 2 3 4

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus  2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
Takk og forbønn
 3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.  4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige  5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet  6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.  7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.  8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.
   
 9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. 11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede 12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
Skapelse og forsoning ved Kristus
    15 Han er den usynlige Guds bilde,
          den førstefødte før alt det skapte.
          
   
16 For i ham er alt blitt skapt,
          i himmelen og på jorden,
          det synlige og det usynlige,
          troner og herskere,
          makter og åndskrefter –
          alt er skapt ved ham og til ham.
          
   
17 Han er før alt,
          og i ham blir alt holdt sammen.
          
   
18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
          Han er opphavet,
          den førstefødte fra de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.
          
   
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
          
   
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
          det som er på jorden, og det som er i himmelen,
          da han skapte fred ved hans blod på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
Lidelser og tjeneste for menighetene
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. 25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, 26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.
Kol 1,1 viser til Ef 1,1, 1 Tim 1,2+
Note: Timoteus: en av ▶Paulus' medarbeidere.
Note: Kolossai: en håndverks- og handelsby i Lilleasia. Den lå i landskapet Frygia, som Paulus ifølge Apg 16,6; 18,23 dro gjennom to ganger på sine reiser.
Kol 1,5 viser til Ef 1,13, 1 Pet 1,3f
Note: evangeliet: «gledelig budskap», «god nyhet». ▶evangelium.
Kol 1,7 viser til Kol 4,12
Note: Epafras: var trolig grunnleggeren av menigheten. Kristi tjener for dere: Andre håndskrifter har «Kristi tjener i vårt sted».
Kol 1,14 viser til Matt 20,28+, Rom 3,24, Ef 1,7, Ef 2,8, Tit 3,5ff
Note: kjøpt fri: Uttrykket brukes ofte om slaver som ble kjøpt fri med løsepenger. Jf. Matt 20,28. ▶slektssamfunn og justis.
Kol 1,15 viser til Rom 8,29, 2 Kor 4,4, Kol 3,10, Hebr 1,3
Note: bilde: Jf. 2 Kor 3,18; 4,4. den førstefødte: «første» kan bety «først i tid» eller «fremst i rang». Jf. v. 18.
Kol 1,17 viser til Joh 8,58
Note: blir alt holdt sammen: I gresk filosofi blir uttrykket ofte brukt for å beskrive den faste ordningen i kosmos.
Kol 1,18 viser til 1 Kor 12,12+, 1 Kor 15,20+, Ef 1,22+, Kol 1,24f, Kol 2,19, Kol 3,15
Note: den førstefødte fra de døde: Andre håndskrifter har «den førstefødte av de døde».
Kol 1,19 viser til Kol 2,9
Kol 1,22 viser til Ef 5,27
Kol 1,25 viser til Ef 3,2-7f
Kol 1,27 viser til Rom 16,26, Ef 1,18, 1 Pet 1,21
Note: blant dere: kan også oversettes «i dere».
Kol 1,28 viser til Ef 4,13
Neste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»