Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
140Til korlederen. En salme av David. 2 Fri meg, Herre, fra onde mennesker, vern meg mot voldsmenn, 3 de som tenker ut onde planer i hjertet og daglig egger til strid. 4 De gjør tungen kvass som slangen, under leppene har de ormegift. 5 Bevar meg, Herre, fra lovløses hånd, vern meg mot voldsmenn som vil spenne bein på meg. 6 De stolte setter snarer, ved stien spenner de snorer og nett, de setter feller for meg. 7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud, Herre, vend øret til mitt rop om nåde! 8 Gud Herre, min sterke frelser, du verner hodet mitt i kamp. 9 Herre, gi ikke de urettferdige det de ønsker, la ikke planene deres lykkes! 10 De som samler seg rundt meg, løfter hodet. La uretten de har på leppene, dynge dem ned! 11 La glødende kull regne over dem, la dem falle i dype groper så de ikke reiser seg mer. 12 La ikke onde tunger få bli i landet. La ulykke jage voldsmannen og slå ham ned. 13 Jeg vet at Herren fører sak for hjelpeløse og skaper rett for fattige. 14 De rettferdige priser ditt navn, de rettskafne får bo hos deg. Sal 140,10 viser til Sal 7,17+ Sal 140,11 viser til Sal 120,3f Sal 140,13 viser til Sal 10,14+ Sal 140,14 viser til Sal 11,7+ |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.