Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til efeserne

1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus, hedningenes apostel
3Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.  2 Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.  3 I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette,  4 og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium.  5 Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter:  6 at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  7 Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.  8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene  9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. 10 Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, 11 etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Bønn om styrke og innsikt
    14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
          
   
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
          
   
16 Må han som er så rik på herlighet,
          gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
   
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
          og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
   
18 Må dere sammen med alle de hellige
          bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
          
   
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
          
   
20 Han som virker i oss med sin kraft
          og kan gjøre uendelig mye mer
          enn det vi ber om og forstår,
          
   
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
          gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Note: bøyer jeg mine knær: Ordene er hentet fra >v. 14. Kristi Jesu fange: Uttrykket kan være brukt billedlig, men trolig siktes det til at Paulus satt i fengsel pga. sin kristne forkynnelse. Jf. 4,1; 6,20; Fil 1,7.13; Kol 4,3.18; Filem 9. Det fantes alle grader av fengsling, fra fastlenking uten særlig bevegelsesmulighet og til husarrest med stor grad av frihet. Jf. Apg 28,16.30. Trolig dreier det seg her om en relativt mild form for fengsling, muligens i påvente av en endelig dom.
Ef 3,6 viser til Ef 2,12ff
Ef 3,9 viser til Rom 16,25, Ef 1,9f
Note: bringe … i lyset: Mange tidlige håndskrifter har ordet «alle» i tillegg, noe som gir oversettelsen «opplyse alle om Guds frelsesplan».
Note: Derfor bøyer jeg mine knær: Etter et innskudd, v. 2–13, fortsetter Paulus sin bønn. >v. 1.
Ef 3,18 viser til Kol 2,2f
Note: bredden … dybden: universet i dets fire uendelige dimensjoner.
Ef 3,21 viser til Rom 16,27, Gal 1,5, 1 Tim 1,17, 2 Tim 4,18
Note: Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». ▶amen.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.