Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

Kapittel 18
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus i Korint
18Deretter forlot han Aten og kom til Korint.  2 Her traff han en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius' påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem,  3 og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var teltmakere av fag.  4 Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
   
 5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.  6 Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene.»  7 Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.  8 Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.
   
 9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. 10 Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 11 Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord.
   
12 Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. 13 De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» 14 Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. 15 Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» 16 Så jaget han dem bort fra retten. 17 Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
Tilbake til Syria
18 Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte. 19 Da de kom til Efesos, skilte Paulus lag med de andre og gikk til synagogen og førte samtaler med jødene. 20 Disse ba ham om å bli der lenger, men det sa han nei til. 21 Da han tok farvel, sa han til dem: «Om Gud vil, kommer jeg til dere en annen gang.» Så seilte han ut fra Efesos 22 og nådde fram til Cæsarea. Da han hadde vært oppe og hilst på menigheten, dro han til Antiokia.
   

PAULUS' TREDJE MISJONSREISE (18,23–21,16) 23 
    Her ble han en tid, men reiste så ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom Galatia-området og Frygia og styrket alle disiplene.

Apollos
24 Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. 25 Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. 26 Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. 27 Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. 28 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.
Note : Korint: romersk koloni og hovedstad i den romerske provinsen Akaia, åtte mil vest for Aten, viktig by politisk og handelsmessig, religiøst og etnisk sammensatt. =byer.
Note : Akvilas, Priskilla: Ekteparet var blant Paulus' viktigste medarbeidere. Jf. Rom 16,3; 1 Kor 16,19; 2 Tim 4,19. Pontos: landskap ved Svartehavskysten i Lilleasia. Claudius: >11,28.
Note : Gallio: filosofen Senecas bror, guvernør i Akaia 51–52 e.Kr.
Apg 18,18 viser til Apg 21,24
Note : Kenkreæ: en av Korints to havnebyer, ca. 11 km øst for byen. Jf. Rom 16,1. et løfte: sannsynligvis et nasireerløfte. Jf. 4 Mos 6,1ff. Så lenge løftet gjaldt, vanligvis 30 dager, måtte han bl.a. ikke klippe håret. =religiøse skikker og ordninger.
Note : Efesos: stor handelsby på vestkysten av Lilleasia og et sentrum for Paulus' misjonsvirksomhet. =byer.
Note : menigheten: sannsynligvis menigheten i Jerusalem.
Note : Galatia-området og Frygia: Jf. 16,6.
Apg 18,24 viser til 1 Kor 1,12, 1 Kor 3,5f, 1 Kor 16,12
Note : Aleksandria: Egypts hovedstad, en av Romerrikets største byer og fremste kultur- og utdannelsessentre. Mange av innbyggerne var jøder, og byen ble meget tidlig et kristent hovedsentrum.
Apg 18,25 viser til Apg 19,2ff
Note : Herrens vei: >9,2.
Apg 18,28 viser til Apg 9,22+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»