Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Matteus

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

FORBEREDELSEN TIL JESU VIRKE (3,1–4,11)
Døperen Johannes står fram
3    På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte:  2 «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»  3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:
           En røst roper i ødemarken:
          « Rydd Herrens vei,
           gjør hans stier rette!»
 4 Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning.  5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan.  6 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
   
 7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
   
11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Jesus blir døpt
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Note: døperen Johannes: virket i ødemarken omkring Jordanelven, der han forkynte til omvendelse og døpte. Omtales mer i 3,13–15; 11,1–19; 14,1–12; Luk 1,5–80; 3,1–20. ▶vanlige navn.
Note: døperen Johannes: virket i ødemarken omkring Jordanelven, der han forkynte til omvendelse og døpte. Omtales mer i 3,13–15; 11,1–19; 14,1–12; Luk 1,5–80; 3,1–20. ▶vanlige navn.
Matt 3,2 viser til Jes 52,7, Jer 3,12-22, Dan 2,44, Dan 7,14, Hos 14,2, Matt 4,17, Matt 10,7
Note: himmelriket: jødisk omskrivning for ▶Guds rike.
Matt 3,7 viser til Matt 12,34, Matt 23,33
Note: fariseerne og saddukeerne: ▶retninger innenfor jødedommen.
Matt 3,12 viser til Matt 13,30-42
Note: kasteskovlen: en tregaffel med brede tenner og langt skaft. Med dette redskapet kastet bonden det treskede kornet opp i vinden; agnene ble blåst bort, mens kornet falt ned på grunn av sin tyngde.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»