Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
62Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Bare hos Gud er jeg stille,
          fra ham kommer min frelse.
          
   
 3 Bare han er min klippe og min frelse
          og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
          
   
 4 Hvor lenge kan dere alle gå løs på en mann
          for å slå ham i hjel?
          Han er jo en lutende vegg,
          en nedbrutt mur.
          
   
 5 De legger planer om å støte ham ned,
          ned fra hans høyde, de elsker svik.
          De velsigner med munnen,
          men forbanner i sitt indre.
          
   
 6 Bare hos Gud skal jeg være stille,
          fra ham kommer mitt håp.
          
   
 7 Bare han er min klippe og min frelse
          og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
          
   
 8 Hos Gud er min frelse og min ære.
          Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
          
   
 9 Stol alltid på ham, dere folk,
          øs ut deres hjerte for ham!
          Gud er vår tilflukt.
          
   
10 Småfolk er bare et pust,
          stormenn er en løgn,
          på vektskålen vipper de opp,
          lettere enn et vindpust er de alle.
          
   
11 Sett ikke lit til vold,
          ha ikke forgjeves håp til rov!
          Om rikdommen vokser,
          la deg ikke merke med det!
          
   
12 Én gang har Gud talt,
          to ting har jeg hørt:
          at makten tilhører Gud,
          
   
13 og at all miskunn, Herre, tilhører deg.
          Du lønner hver og en
          etter det han har gjort.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»