Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
          
   
 2 Hør dette, alle folk,
          lytt, alle som bor i verden,
          
   
 3 høy og lav, rik og fattig!
          
   
 4 Min munn taler visdom,
          det hjertet tenker, er forstand.
          
   
 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord,
          tyde min gåte til klangen fra lyren.
          
   
 6 Hvorfor frykte i onde dager,
          når jeg omringes av svikeres ondskap?
          
   
 7 De setter sin lit til sitt gods
          og skryter av sin store rikdom.
          
   
 8 Ingen kan kjøpe fri en bror,
          ingen kan gi Gud løsepenger for ham.
          
   
 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri,
          det må en oppgi for alltid.
          
   
10 Kunne han vel leve evig
          og aldri se graven?
          
   
11 Selv vismenn dør, det kan alle se,
          med dårer og uforstandige går de til grunne.
          De etterlater sitt gods til andre.
          
   
12 Graven blir deres hjem for evig,
          en bolig fra slekt til slekt,
          de som samlet seg jord i sitt eget navn.
          
   
13 Med all sin prakt
          kan mennesket ikke bestå.
          Det ligner dyrene som må dø.
          
   
14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,
          og med dem som følger etter
          og gleder seg over det de sier.
          
   
15 Som sauer drar de mot dødsriket,
          døden er deres gjeter.
          De rettskafne skal herske over dem
          når morgenen gryr.
          Skikkelsen tæres bort,
          i dødsriket skal de ha sin bolig.
          
   
16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep,
          for han vil ta meg til seg.
          
   
17 Vær ikke redd når noen blir rik,
          når velstanden øker i hans hus.
          
   
18 For når han dør,
          får han ingenting med,
          velstanden følger ham ikke i graven.
          
   
19 Han priser seg lykkelig her i livet:
          «Folk roser deg, for du gjør det godt.»
          
   
20 Likevel går han til sine fedre,
          til dem som aldri mer får se lys.
          
   
21 Med all sin prakt
          kan mennesket ikke forstå,
          det er lik dyrene som må dø.
Note: Graven … for evig: eller «I sitt indre tenker de at husene deres skal stå for evig».
Sal 49,18 viser til Sal 39,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»