Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Ahab fører krig mot arameerne
20Arameerkongen Ben-Hadad samlet hele hæren sin. Trettito konger fulgte ham med hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og gikk til angrep på byen.  2 Han sendte bud inn i byen til Ahab, kongen i Israel,  3 med denne meldingen: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og de vakreste av konene og barna dine er mine.»  4 Israels konge svarte: «Det skal være som du sier, herre konge. Jeg og alt jeg eier, er ditt.»
   
 5 Sendebudene kom igjen og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg sølvet og gullet og konene og barna dine.  6 I morgen på denne tiden sender jeg folkene mine til deg. De skal ransake både slottet ditt og husene til dine menn. Alt som dine øyne gleder seg over, skal de ta med seg.»  7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere klart se at denne mannen bare har ondt i sinne. Da han sendte bud til meg etter konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, nektet jeg ham det ikke.»  8 Alle de eldste og hele folket sa da til ham: «Ikke hør på ham, ikke gi etter!»  9 Ahab sa til sendebudene fra Ben-Hadad: «Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, det skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene dro bort og bar svaret fram.
   
10 Enda en gang sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: «Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden dersom det blir nok støv igjen av Samaria til at folket som følger meg, kan få en håndfull hver.» 11 Israels konge svarte: «Si til ham at den som binder sverdet om seg, ikke må skryte slik den gjør som tar det av seg.» 12 Ben-Hadad fikk denne meldingen mens han og de andre kongene satt og drakk i Sukkot. Han sa da til mennene sine: «Still dere opp!» De stilte seg opp for å storme byen.
   
13 Da trådte en profet fram for Ahab, kongen i Israel, og sa:
          «Så sier Herren:
          Ser du denne store flokken?
          I dag gir jeg den i dine hender,
          og du skal vite at jeg er Herren.»
14 «Hvem skal gjøre dette?» spurte Ahab. Profeten svarte: «Så sier Herren: Det skal fogdenes unge menn gjøre.» Så spurte kongen: «Hvem skal begynne krigen?» Han svarte: «Du selv.»
   
15 Ahab mønstret fogdenes menn. De var to hundre og trettito i tallet. Siden mønstret han hele hæren, alle israelittene; det var sju tusen mann. 16 De rykket ut ved middagstid mens Ben-Hadad satt i Sukkot og drakk seg full sammen med de trettito kongene som støttet opp om ham. 17 Fogdenes menn dro først ut. Ben-Hadad hadde sendt ut folk, og de kom og meldte at noen menn hadde dratt ut fra Samaria. 18 Da sa han: «Har de rykket ut i fredelig ærend, så ta dem levende. Har de rykket ut for å kjempe, så ta dem levende da også.»
   
19 Så dro de ut av byen, både fogdenes menn og hæren som fulgte dem. 20 De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Ben-Hadad slapp unna til hest sammen med noen ryttere. 21 Siden dro Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik påførte han arameerne et stort nederlag.
   
22 Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Gå og rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du skal gjøre. For ved årsskiftet vil arameerkongen dra opp mot deg igjen.»
   
23 Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Derfor vant de over oss. Men kjemper vi mot dem på sletten, vinner vi over dem. 24 Dette skal du gjøre: Avsett alle disse kongene og sett stattholdere i deres sted! 25 Du skal mønstre en hær som er like stor som den du mistet, med like mange hester og vogner. La oss så kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert slå dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.
   
26 Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerhæren. Han dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
   
27 Israelittene ble også mønstret og fikk utstyr. De dro ut mot arameerne og leiret seg midt imot dem som to små geiteflokker, mens arameerhæren fylte hele landet. 28 Da trådte gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.»
   
29 I sju dager lå hærene midt imot hverandre. Den sjuende dagen begynte krigen. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne. 30 De som var igjen, flyktet til byen Afek. Men bymuren falt ned over de 27 000 mann som var igjen.
        Ben-Hadad flyktet også. Han flyktet inn i byen og sprang fra rom til rom.
31 Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er forsonlige. La oss ta sekkestrie om hoftene og legge tau om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.» 32 Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, og da de kom til Israels konge, sa de: «Din tjener Ben-Hadad ber om at du må spare hans liv.» Ahab svarte: «Er han ennå i live? Han er min bror.» 33 Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Da sa Ahab: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin. 34 Da sa Ben-Hadad til ham: «De byene som min far tok fra din far, gir jeg deg tilbake. Og du kan anlegge basargater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det vilkåret slipper jeg deg fri.» Så sluttet han en pakt med Ben-Hadad og slapp ham fri.
En profeti om Ahabs død
35 En av profetdisiplene sa på Herrens bud til en av de andre: «Slå til meg!» Men mannen nektet å slå ham. 36 Da sa profeten til ham: «Fordi du ikke ville adlyde Herrens stemme, skal en løve drepe deg når du går fra meg.» Og så snart den andre gikk, kom det en løve imot ham og drepte ham.
   
37 Så møtte profeten en annen mann og sa: «Slå til meg!» Mannen slo til ham og ga ham et sår. 38 Profeten gikk og stilte seg opp på veien for å vente på kongen. Han hadde knyttet et bind for øynene så ingen kunne kjenne ham igjen. 39 Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener dro ut i den verste striden. Midt i striden kom det en bort til meg med en mann og sa: Pass på denne karen! Slipper han unna, må du bøte for det med ditt eget liv eller betale en talent sølv. 40 Men da din tjener hadde det travelt med både det ene og det andre, ble mannen borte.» Israels konge svarte: «Dermed har du felt din egen dom.» 41 Da rev profeten bindet fra øynene sine, og kongen kjente ham igjen som en av profetene. 42 Profeten sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot den mannen som jeg hadde bannlyst, slippe unna, skal du bøte med livet i stedet for ham, og ditt folk i stedet for hans folk.» 43 Så dro Israels konge hjem. Motløs og bitter kom han til Samaria.
Note: Sukkot: >1 Mos 33,17.
Note: Afek: >1 Sam 4,1.
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker. tau om hodet: kanskje et tegn på at de var klare til å bli ledet bort som fanger.
1 Kong 20,42 viser til 1 Sam 15,3-9
Note: mannen: Ben-Hadad. Jf. v. 34.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6