Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Leiren i pottemakerens hånd
18Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»  3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven.  4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
   
 5 Da kom Herrens ord til meg:  6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge.  8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.  9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
   
11 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! 12 Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»
Hvem har hørt noe slikt?
    13 Derfor sier Herren:
          Spør blant folkeslagene:
          Hvem har hørt noe slikt?
          Grufulle ting har jomfru Israel gjort.
          
   
14 Forsvinner vel snøen på Libanon
          fra de høye klippene?
          Kan det kalde, rennende vannet
          fra fremmed land tørke ut?
          
   
15 Men folket mitt har glemt meg.
          De tenner offerild til ingen nytte.
          De snubler på veiene sine,
          i de gamle sporene,
          og følger stier der ingen vei er bygd.
          
   
16 Slik legger de landet sitt øde
          og gjør det til evig spott.
          Alle som går forbi,
          skal grøsse og riste på hodet.
          
   
17 Som en østavind sprer jeg dem
          foran fienden.
          Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dem
          på ulykkesdagen deres.

Profetens bønn om hevn
    18 De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia.
          For det skal ikke mangle rettledning hos presten,
          råd hos den vise eller ord hos profeten.
          Kom, la oss slå ham med tungen,
          vi vil ikke høre på alt han sier.»
          
   
19 Herre, hør på meg!
          Hør hva mine motstandere sier!
          
   
20 Skal en gjengjelde godt med ondt?
          De har gravd en grav for meg!
          Husk at jeg sto for ditt ansikt
          for å tale deres sak
          og vende din harme bort fra dem.
          
   
21 Derfor, overgi barna deres til sulten,
          gi dem til sverdet!
          La kvinnene bli barnløse og enker,
          la mennene rammes av døden,
          deres unggutter falle for sverd i krigen.
          
   
22 La det høres skrik i husene deres
          når du brått lar røvere overfalle dem.
          For de gravde en grav for å fange meg
          og satte skjulte snarer for føttene mine.
          
   
23 Men du, Herre, kjenner
          alle planene deres om å drepe meg.
          Ta ikke bort deres skyld
          og utslett ikke deres synd for ditt ansikt,
          men la dem falle og ligge der!
          Grip inn mot dem i din vredes tid!
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.