Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
55Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David.
          
   
 2 Vend øret til min bønn, Gud,
          skjul deg ikke når jeg ber.
          
   
 3 Lytt til meg og gi meg svar!
          Jeg er full av uro og sorg.
          Jeg er ute av meg,
   
 4 for fienden roper,
          de lovløse trykker meg ned.
          De velter urett over meg,
          rasende går de mot meg.
          
   
 5 Hjertet vrir seg i meg,
          jeg er grepet av dødsangst.
          
   
 6 Jeg skjelver av frykt,
          jeg er overveldet av redsel.
          
   
 7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen,
          da fløy jeg bort og fant meg et bosted.
          
   
 8 Langt av gårde ville jeg flykte,
          i ørkenen ville jeg slå meg ned.
          
   
 9 Raskt ville jeg søke ly
          for rasende vind og storm.
          
   
10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål!
          For jeg ser vold og strid i byen.
          
   
11 Dag og natt går de omkring på bymuren.
          Innenfor er ugjerning og urett.
          
   
12 Ødeleggelse rår der inne,
          vold og svik blir aldri borte fra torget.
          
   
13 Var det en fiende som hånte meg,
          kunne jeg tåle det.
          Var det en uvenn som så ned på meg,
          ville jeg gjemme meg for ham.
          
   
14 Men det er du, min like,
          min gode venn og kjenning,
          
   
15 vi som snakket fortrolig sammen
          og gikk i festtog i Guds hus.
          
   
16 La døden komme over dem,
          la dem fare til dødsriket midt i livet!
          For de har ondskap i hjem og i hjerte.
          
   
17 Men jeg vil rope til Gud,
          og Herren skal frelse meg.
          
   
18 Kveld og morgen og midt på dagen
          klager og sukker jeg,
          og han skal høre mitt rop.
          
   
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred,
          selv om mange går mot meg.
          
   
20 Gud skal høre og ydmyke dem,
          han som troner fra eldgammel tid.
          For de forandrer seg ikke,
          de frykter ikke Gud.
          
   
21 Fienden legger hånd på sine venner,
          han bryter sin pakt.
          
   
22 Hans tale er glattere enn smør,
          men han har strid i sinne.
          Hans ord er bløtere enn olje,
          men de er dragne sverd.
          
   
23 Kast din byrde på Herren,
          han vil sørge for deg!
          Han lar aldri den rettferdige vakle.
          
   
24 Men du er Gud.
          Styrt dem ned i den dype graven!
          Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid.
          Men jeg setter min lit til deg.
Sal 55,5 viser til Sal 18,5f+
Sal 55,7 viser til Jer 9,2
Sal 55,19 viser til Sal 3,2+
Sal 55,22 viser til Sal 5,10+
Sal 55,23 viser til Sal 37,5+
Forrige kapittelNeste kapittel

08. desember 2021

Dagens bibelord

Matteus 11,2–11

Les i nettbibelen

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: ... Vis hele teksten

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: 5Blinde ser, og lamme går, spedalske blir reine, og døve høyrer, døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige. 6Sæl er den som ikkje fell ifrå på grunn av meg.» 7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.