Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
20Vinen er en spotter,
          sterk drikk er en skrålhals,
          vettløs er den som raver i rus.
          
   
 2 Kongens trussel er som løvens brøl,
          den som gjør ham sint, setter livet på spill.
          
   
 3 Å holde seg fra trette er en ære for mannen,
          den som er dum, ypper til strid.
          
   
 4 Den late vil ikke pløye om høsten,
          han venter avling, men får ingen.
          
   
 5 Som dypt vann er tankene i menneskehjertet,
          den forstandige kan øse av dem.
          
   
 6 Mange taler høyt om sin egen troskap,
          men hvor finnes den en kan stole på?
          
   
 7 Den rettferdige er hel i sin ferd,
          heldige er barna etter ham.
          
   
 8 En konge som sitter på dommersetet,
          skiller ut alt ondt med sitt blikk.
          
   
 9 Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent,
          jeg er renset for synd»?
          
   
10 To slags vekt og to slags mål,
           Herren avskyr dem begge.
          
   
11 Selv en ung gutt viser i handling
          om det han gjør, er rent og rett.
          
   
12 Øret som hører, og øyet som ser,
           Herren har skapt dem begge.
          
   
13 Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig;
          lukk opp øynene og spis deg mett.
          
   
14 «Bare skrap», sier kjøperen,
          men når han går bort, er han fornøyd med seg selv.
          
   
15 Det finnes gull og perler i mengder,
          men klok tale er et sjeldent smykke.
          
   
16 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed,
          ta dem i pant for de ukjente!
          
   
17 Løgnens brød smaker godt,
          men siden blir munnen full av grus.
          
   
18 Når en rådslår, lykkes planene.
          Hold råd før du fører krig!
          
   
19 Den som baktaler, røper hemmeligheter;
          hold deg borte fra den som er løsmunnet!
          
   
20 Den som forbanner sin far eller mor,
          hans lampe skal slukne når mørket faller på.
          
   
21 En arv som en river til seg for tidlig,
          gir ingen velsignelse til slutt.
          
   
22 Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.»
          Vent på Herren, så hjelper han deg.
          
   
23 Herren avskyr to slags lodd,
          falsk vekt er ikke av det gode.
          
   
24 Det er Herren som styrer mannens steg.
          Hvordan kan et menneske forstå sin vei?
          
   
25 Det er en snare for mennesket å gi hellige løfter
          før en har tenkt seg om.
          
   
26 En vis konge skiller ut de urettferdige
          og lar hjulet rulle over dem.
          
   
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe,
          den ransaker alle rom i hans indre.
          
   
28 Godhet og troskap er et vern om kongen,
          han støtter sin trone på godhet.
          
   
29 Styrke er en pryd for de unge,
          grå hår en ære for de gamle.
          
   
30 Sviende sår renser bort det onde,
          slag renser de innerste rom.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.