Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sangen om Herrens vingård
5Jeg vil synge om min kjære venn,
          en sang om min venn og vingården hans.
          En vingård hadde min kjære venn,
          med den feteste jord.
          
   
 2 Han hakket den opp
          og plukket ut stein
          og plantet den fineste vin
          og bygde et vakttårn i midten,
          også en vinpresse hogg han ut.
          Han ventet seg gode druer,
          men druene han fikk, var beske.
          
   
 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem,
          og dere mennesker i Juda:
          Døm mellom meg og vingården min!
          
   
 4 Hva mer kunne gjøres med vingården min
          enn det jeg alt hadde gjort?
          Hvorfor ventet jeg meg gode druer
          når druene jeg fikk, var beske?
          
   
 5 Og nå skal jeg si dere
          hva jeg vil gjøre med vingården min.
          Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,
          jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
          
   
 6 Jeg skal gjøre den til ødemark.
          Den skal ikke beskjæres og lukes mer,
          men torn og tistel skal gro.
          Og jeg skal nekte skyene
          å la regnet falle på den.
          
   
 7 For vingården til Herren over hærskarene,
          det er Israels hus,
          og menneskene i Juda
          er hans kjæreste hage.
          Han ventet rett, men se, det kom blod,
          rettferd, men se, det kom skrik!

Verop over de mektige
     8 Ve dem som legger hus til hus
          og føyer åker til åker
          helt til det ikke er plass igjen
          og dere er de eneste
          som er bosatt i landet!
          
   
 9 I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene:
          Sannelig, mange hus skal bli øde,
          store og gode, men ubebodde.
          
   
10 For en vingård det tar ti dager å pløye,
          gir bare en bat igjen,
          og en homer såkorn gir en efa.
          
   
11 Ve dem som jager etter sterk drikk
          fra tidlig morgen av,
          som sitter til sent på kveld
          og blir hete av vin.
          
   
12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte
          og vin på festene sine,
          men Herrens gjerning merker de ikke,
          de ser ikke hva hans hender har gjort.
          
   
13 Derfor skal folket mitt dra i eksil
          før de vet av det,
          de fremste skal sulte i hjel
          og folkemassen forgå av tørst.
          
   
14 Derfor åpner dødsriket svelget
          og sperrer opp munnen på vidt gap,
          og ned farer både de fornemme og massen,
          med sin larm og sin jubel.
          
   
15 Og mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret,
          de stolte må slå øynene ned.
          
   
16 Men Herren over hærskarene
          er opphøyd i dommen,
          den hellige Gud helliges ved rettferd.
          
   
17 Lam skal beite som i en utmark,
          og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
          
   
18 Ve dem som drar skylden etter seg
          med tau av løgn
          og sleper på synd som med vognrep
          
   
19 og sier:
          «Nå må han skynde seg
          å få gjort det han skal,
          så vi får se det.
          Nå må planen til Israels Hellige
          snart gå i oppfyllelse,
          så vi kan kjenne det!»
          
   
20 Ve dem som kaller det onde godt
          og det gode ondt,
          de som gjør mørke til lys og lys til mørke,
          bittert til søtt og søtt til bittert!
          
   
21 Ve dem som er vise i egne øyne
          og kloke i egne tanker!
          
   
22 Ve dem som er helter til å drikke vin
          og djerve karer til å blande sterk drikk,
          
   
23 som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,
          men tar retten fra den rettferdige!
          
   
24 Derfor, slik ild fortærer halm
          og høy synker sammen i flammene,
          skal roten deres råtne bort,
          blomsten deres fyke opp som støv.
          For de har forkastet loven
          til Herren over hærskarene
          og foraktet ordet fra Israels Hellige.

Herrens vrede
    25 Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.
          Han løftet hånden mot det
          og slo det så fjellene skalv
          og likene lå som avfall midt i gatene.
          Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
26 Han løfter banneret for et folk langt borte
          og plystrer det hit fra jordens ende.
          Og se, der kommer de, fort og lett.
          
   
27 Det er ingen der som er trett eller snubler,
          ingen blunder og ingen sover.
          Beltet om livet løsner ikke,
          og ingen sandalrem slites av.
          
   
28 Pilene er kvesset
          og hver bue spent,
          hestehovene er som flint
          og vognhjulene som virvelvind.
          
   
29 Med et løvebrøl kommer de,
          de brøler som en ung løve,
          knurrer og griper byttet sitt,
          bærer det bort,
          og ingen kan berge det.
          
   
30 Den dagen stiger et brøl,
          som brølet fra havet.
          Ser en ut over jorden,
          er det mørke og nød.
          Lyset mørkner av tunge skyer.
Jes 5,1 viser til Sal 80,9ff, Jer 2,21, Matt 21,33ff
Note: min kjære venn: Lignelsen begynner som en kjærlighetsvise, der vingården er bilde på den elskede, jf. Høys 1,6.
Jes 5,8 viser til Mi 2,2
Jes 5,9 viser til Jes 6,11
Note: en bat: 36,4 l. en homer: 364 l. en efa: tilsvarer en bat, dvs. 36,4 l.
Jes 5,26 viser til Jes 7,18, Jes 11,12, Jes 18,3, Jer 5,15
Note: et folk langt borte: assyrerne, som Herren vil bruke til å straffe sitt ulydige folk. Jf. 10,5f.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»