Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

Kapittel 21
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Isak blir født
21Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde Herren for Sara.  2 Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  3 Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak.  4 Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham.  5 Abraham var hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin.
   
 6 Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører dette, kommer til å le med meg.»  7 Og hun sa: «Hvem kunne sagt til Abraham at Sara skulle amme barn! Men nå har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
Hagar og Ismael
 8 Barnet vokste og ble avvent. Abraham holdt et stort festmåltid den dagen Isak ble avvent.  9 Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo. 10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.» 11 Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans. 12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 13 Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»
   
14 Abraham sto tidlig opp neste morgen, tok brød og en skinnsekk med vann og la det på Hagars skuldre, og han sendte henne fra seg sammen med barnet. Hun gikk seg vill i ørkenen ved Beer-Sjeba. 15 Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene. 16 Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.
   
17 Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. 18 Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.» 19 Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke. 20 Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter. 21 Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
Abrahams pakt med Abimelek
22 På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør. 23 Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått bo i som innflytter.» 24 Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»
   
25 Abraham kom med anklager mot Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt. 26 Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.» 27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre. 28 Men Abraham stilte sju hunnlam for seg selv. 29 Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?» 30 Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg som bevis på at jeg har gravd denne brønnen.» 31 Derfor ble stedet kalt Beer-Sjeba. For der sverget de begge en ed. 32 Slik sluttet de en pakt i Beer-Sjeba. Så dro de av sted, Abimelek og Pikol, hærføreren hans, og de vendte tilbake til filisternes land. 33 Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der påkalte han Herrens navn, Den evige Gud. 34 Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.
Note : Isak: Navnet betyr «han skal le». Jf. 17,17; 18,12; 21,6.
1 Mos 21,9 viser til Gal 4,29f
Note : lekte og lo: =Septuaginta har «lekte med Isak, sønnen hennes».
Note : barnet: Ifølge fortellingens kronologi skulle Ismael her være tenåring. Jf. 16,16; 17,25; 21,5.8. Kanskje er ulike tradisjoner føyd sammen. Beer-Sjeba: by ca. 70 km sørvest for Jerusalem.
Note : begynte … høyt: Septuaginta har «begynte han å gråte».
Note : Gud hørte, Gud har hørt: henspiller på navnet Ismael, «Gud hører». Jf. 16,11.
Note : Paran-ørkenen: ørkenområde nord for Sinai-fjellet, opp mot Negev, med oasen Kadesj. Jf. 4 Mos 13,3.26.
Note : Beer-Sjeba: kan bety «brønnen til de sju» eller «edsbrønnen». Gjennom et ordspill knyttes de «sju» (hebr. sjeba) lammene til det «å sverge en ed» (hebr. sjaba).
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»