Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel
37Ja, dette får hjertet til å skjelve,
          til å hoppe i mitt bryst.
          
   
 2 Lytt til braket av hans røst,
          hør hvordan det drønner fra hans munn!
          
   
 3 Han lar lyn fare rundt hele himmelen,
          sender dem til jordens ender.
          
   
 4 Etterpå ruller tordenen,
          det er hans mektige røst som runger.
          Han holder ikke lynene tilbake
          når hans stemme høres.
          
   
 5 Gud gjør under med sin tordenrøst,
          gjør storverk vi ikke fatter.
          
   
 6 Til snøen sier han: «Fall ned på jorden»,
          likedan til regnet, det kraftige øsregnet.
          
   
 7 Han setter segl på hver menneskehånd,
          så alle mennesker skal kjenne hans gjerning.
          
   
 8 Villdyrene går til hulene sine,
          må holde seg i hi.
          
   
 9 Stormen farer ut av sitt kammer,
          nordavinden kommer med kulde.
          
   
10 Når Gud puster, blir det frost,
          vannflaten fryser til.
          
   
11 Han fyller skyene med vann,
          brer ut sine tordenskyer.
          
   
12 De driver rundt,
          seiler etter hans plan for dem.
          Alt han påbyr, gjør de
          over hele den vide jord.
          
   
13 Han lar dem komme,
          noen for å straffe,
          noen for å gagne hans jord,
          noen for å vise den godhet.
          
   
14 Lytt til dette, Job!
          Stans og erkjenn Guds under!
          
   
15 Forstår du hvordan Gud gir skyene påbud
          og lar lyn skyte fram fra dem?
          
   
16 Forstår du hvordan skyene kan sveve?
          Dette er hans verk, han som vet alt.
          
   
17 Du som får klærne varmet
          når jorden døser etter sønnavinden,
          
   
18 kan du hjelpe ham med å hamre ut himmelhvelvingen
          fast som et speil av støpt metall?
          
   
19 Fortell oss hva vi skal svare ham!
          I vårt mørke får vi ikke fram et ord.
          
   
20 Skal han få beskjed om at jeg vil tale?
          Hvem ønsker vel å gå under?
          
   
21 Nå ser ikke folk lyset,
          det er bare en hvit flekk i skylaget;
          men så kommer vinden og feier skyene bort.
          
   
22 Fra nord kommer et gyllent skjær,
          Guds skremmende lysglans.
          
   
23 Den veldige finner vi ikke; han er opphøyd i makt og rett.
          Stor er hans rettferd;
          han undertrykker ingen.
          
   
24 Derfor frykter menneskene ham,
          men han overser dem som tror de er vise.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.