Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Malaki

Kapittel 2
1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel
2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere:
          
   
 2 Vil dere ikke høre
          og ikke legge dere dette på hjertet
          så dere ærer mitt navn,
          sier Herren over hærskarene,
          da sender jeg forbannelse mot dere.
          Jeg forbanner deres velsignelse,
          ja, jeg har forbannet den
          fordi den ikke ligger dere på hjertet.
          
   
 3 Se, jeg truer ætten deres!
          Slakteavfall fra festene deres
          kaster jeg i ansiktet på dere,
          og sammen med det skal dere bæres bort.
          
   
 4 Da skal dere kjenne at det er jeg
          som har sendt dere dette budet,
          så min pakt med Levi kan stå ved lag,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Min pakt med ham var liv og fred
          som jeg ga ham.
          Han skulle ha ærefrykt for meg
          og skjelve for mitt navn.
          
   
 6 Sann rettledning var i hans munn,
          det fantes ikke svik på leppene.
          I fred og rettferd vandret han med meg
          og fikk mange til å vende om fra skyld.
          
   
 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap,
          rettledning skal en søke fra hans munn.
          For han er sendebud fra Herren over hærskarene.
          
   
 8 Men dere har bøyd av fra veien.
          Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet.
          Dere har brutt Levi-pakten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige
          og foraktet av hele folket,
          for dere følger ikke mine veier,
          men gjør forskjell på folk
          når dere gir rettledning.

Blandingsekteskap og skilsmisse
    10 Har vi ikke alle én far,
          har ikke den ene Gud skapt oss?
          Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
          og vanhelliger våre fedres pakt?
          
   
11 Juda har handlet troløst,
          avskyelige ting har de gjort
          i Israel og Jerusalem.
          For Juda har vanhelliget
           Herrens helligdom, som han elsker,
          og tatt en fremmed guds datter til ekte.
          
   
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
          hver mann som gjør slikt
          – hvem det så måtte være –
          og som bærer fram offer
          til Herren over hærskarene.
          
   
13 Og dette er det andre dere gjør:
          Med tårer dekker dere Herrens alter,
          med gråt og sukk
          fordi han ikke lenger vil se på gaven
          eller ta imot offer fra deres hånd med glede.
          
   
14 Dere sier: «Hvorfor?»
          Fordi Herren er vitne i saken
          mellom deg og din ungdoms kvinne,
          som du er utro mot,
          din ektefelle,
          din paktskvinne.
          
   
15 Er det ikke én som har skapt alt?
          Både kropp og ånd er hans.
          Og hva søker denne ene?
          En guddommelig slekt.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
          
   
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort,
          sier Herren, Israels Gud,
          skitner til sine klær med vold,
          sier Herren over hærskarene.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke troløse.

Når Herren kommer
    17 Dere har trettet Herren med deres ord.
          Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?»
          Med å si at alle som gjør ondt,
          er gode i Herrens øyne,
          ja, at han har glede av dem.
          Eller: «Hvor er rettens Gud?»

   
Mal 2,3 viser til Nah 3,6
Note : Sann rettledning: En av prestens oppgaver var å undervise om Guds vilje. Jf. v. 9.
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»