Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds dom over Israels fiender
9Et budskap.
        
           Herrens ord er i landet Hadrak,
          i Damaskus har det sin bolig,
          for menneskene og alle Israels stammer
          vender blikket mot Herren.
          
   
 2 Slik også med nabolandet Hamat,
          og Tyros og Sidon, med all deres visdom.
          
   
 3 Tyros bygde seg en festning,
          hauget opp sølv som jord
          og gull som søle i gaten.
          
   
 4 Se, Herren vil innta byen
          og slå styrkene hennes på sjøen.
          Byen skal fortæres av ild.
          
   
 5 Asjkalon skal se det og frykte,
          Gaza skal vri seg i smerte,
          Ekron også, for hennes håp blir til skamme.
          Gaza skal miste sin konge,
          i Asjkalon skal ingen bo.
          
   
 6 Det skal bo blandingsfolk i Asjdod.
          Jeg gjør ende på filisternes stolthet.
          
   
 7 Jeg skal fjerne blodet de har i munnen,
          det motbydelige de tygger på.
          Men de som blir igjen,
          skal tilhøre vår Gud
          og være som en slekt i Juda.
          Med Ekron skal det gå som med jebusittene.
          
   
 8 Jeg skal slå leir omkring mitt hus
          til vern mot dem som rykker fram og tilbake.
          Aldri mer skal en undertrykker
          rykke fram mot dem.
          For nå har jeg sett det med egne øyne.

Fredskongen på Sion
     9 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av glede, datter Jerusalem!
          Se, din konge kommer til deg,
          rettferdig og rik på seier,
          fattig er han og rir på et esel,
          på en eselfole.
          
   
10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
          og hestene i Jerusalem,
          krigsbuen skal brytes i stykker.
          Han skal forkynne fred for folkeslagene,
          hans velde skal nå fra hav til hav,
          fra Storelven til jordens ender.

Herren skal verne sitt folk
    11 Og du, i kraft av blodpakten med deg
          setter jeg fangene dine fri
          fra brønnen uten vann.
          
   
12 Vend hjem til borgen,
          dere fanger som har håp!
          I dag forkynner jeg:
          Jeg gir deg dobbelt igjen.
          
   
13 For jeg spenner Juda som en bue
          og legger Efraim på som pil.
          Jeg skal slynge dine sønner, Sion,
          mot dine sønner, Javan.
          Jeg gjør deg lik sverdet til en kriger.
          
   
14 Herren skal vise seg for dem,
          hans pil skyte ut som lynet.
          Herren Gud skal blåse i hornet
          og fare fram i en stormvind fra sør.
          
   
15 Herren over hærskarene skal være skjold for dem.
          Slyngesteinene skal fortære og tvinge i kne,
          drikke blod som om det var vin,
          fylt som offerskåler, tilsmurt som alterhjørner.
          
   
16 Herren deres Gud skal berge dem den dagen,
          hans folk skal være som en saueflokk.
          Som kronjuveler skal de funkle over hans land.
          
   
17 Hvor godt og vakkert det er!
          Korn og ny vin
          får gutter og jenter til å blomstre.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»