Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
118Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Israel skal si: Evig varer hans miskunn. 3 Arons hus skal si: Evig varer hans miskunn. 4 De som frykter Herren, skal si: Evig varer hans miskunn. 5 Jeg var i trengsel og ropte til Herren, han svarte og førte meg ut i åpent land. 6 Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? 7 Herren er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg. 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle folkeslag omringet meg, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 11 De var omkring meg på alle kanter, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 12 De var omkring meg som bier. De sluknet som ild i tornekratt, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 13 De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men Herren hjalp meg. 14 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. 15 Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16 Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. 18 Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden. 19 Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! 20 Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn. 21 Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse. 22 Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. 23 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. 24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! 25 Herre, frels! Herre, la det lykkes! 26 Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. 27 Herren er Gud, han lyser for oss. Bind festofferet til alterhornene med tau! 28 Du er min Gud, jeg takker deg, min Gud, jeg opphøyer deg. 29 Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. Note : Arons hus: >115,110. Sal 118,5 viser til Sal 18,20, Sal 119,45 Sal 118,7 viser til Sal 54,6-9+ Sal 118,10 viser til Sal 44,6 Sal 118,14 viser til 2 Mos 15,2, Jes 12,2 Sal 118,17 viser til Sal 115,17f Sal 118,19 viser til Sal 24,7, Jes 26,2 Sal 118,22 viser til Matt 21,42, Apg 4,11, Ef 2,20, 1 Pet 2,7 Sal 118,24 viser til Jes 49,8f Sal 118,26 viser til Matt 21,9, Matt 23,39 Sal 118,27 viser til 2 Mos 29,12 Note : Bind festofferet … tau: eller: «Dann en festprosesjon med greiner i hendene helt fram til alterhornene.» alterhornene: =horn. Jf. 2 Mos 27,1f. Sal 118,28 viser til Sal 31,15 Sal 118,29 viser til Sal 106,1+ |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.