Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 12
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittel

Tenk på din skaper
12Tenk på din skaper i ungdommens dager,
          før de onde dagene kommer,
          før årene kommer da du må si:
          «Jeg har ingen glede av dem»,
          
   
 2 før sol og dagslys,
          måne og stjerner blir mørke
          og skyene vender tilbake etter regnet.
          
   
 3 Da skjelver tjenerne i huset,
          de sterke mennene blir krokete.
          Kvinnene som maler på kvernen,
          må stanse, for de er blitt så få;
          det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
          
   
 4 Begge dørene mot gaten blir stengt,
          og duren fra kvernen lyder dempet.
          En står opp til fuglekvitter,
          men alle sangens døtre stilner.
          
   
 5 Da gruer en seg for hver bakke,
          og farer lurer på veien.
          Mandeltreet blomstrer,
          gresshoppen sleper seg fram
          og kapersfrukten brister
          mens mennesket går til sin siste bolig;
          de som skal gråte, er alt på gaten.
          
   
 6 Ja, tenk på din skaper
          før sølvsnoren slites og gullskålen brister,
          før krukken knuses ved kilden
          og hjulet knekker og faller i brønnen,
          
   
 7 når støvet vender tilbake til jorden
          som det støv det var,
          og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
          
   
 8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.
          Ja, alt er forgjengelig.

Sluttord
 9 Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk. 10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
          
   
11 Ord av vismenn er som brodder,
          fyndord i samling er som nagler
          festet av en gjeter.
          
   
12 Men ellers, min sønn, ta deg i vare:
          Det er ingen ende på de bøker som skrives,
          og mye gransking gjør kroppen trett.
          
   
13 Dette er summen av alt du har hørt:
          Frykt Gud og hold hans bud!
          Dette gjelder for alle mennesker.
          
   
14 For Gud skal dømme hver gjerning,
          holde dom over alt som er skjult,
          enten det er godt eller ondt.
Note : de onde dagene: alderdommen.
Note : tjenerne i huset: armene. de sterke mennene: beina. Kvinnene … kvernen: tennene. jentene … gluggene: øynene.
Fork 12,4 viser til 2 Sam 19,35
Note : dørene mot gaten: ørene.
Note : sin siste bolig: graven.
Note : tenk på din skaper: står i grunnteksten bare i v. 1. sølvsnoren … brønnen: forskjellige bilder på døden.
Note : nagler: satt på enden av en gjeterstav for å få et dyr på rett kurs.
Forrige kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»