Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nehemja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
10De som skrev under, var: stattholderen Nehemja, sønn av Hakalja, Sidkia,  2 Seraja, Asarja, Jeremia,  3 Pasjhur, Amarja, Malkia,  4 Hattusj, Sjebanja, Malluk,  5 Harim, Meremot, Obadja,  6 Daniel, Ginneton, Baruk,  7 Mesjullam, Abia, Mijamin,  8 Maasja, Bilgai og Sjemaja. Dette var prestene.
   
 9 Levittene: Josva, sønn av Asanja, Binnui av Henadad-sønnene, Kadmiel, 10 og brødrene deres: Sjebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan, 11 Mika, Rehob, Hasjabja, 12 Sakkur, Sjerebja, Sjebanja, 13 Hodia, Bani og Beninu.
   
14 Folkets ledere: Parosj, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani, 15 Bunni, Asgad, Bebai, 16 Adonja, Bigvai, Adin, 17 Ater, Hiskia, Assur, 18 Hodia, Hasjum, Besai, 19 Harif, Anatot, Nebai, 20 Magpiasj, Mesjullam, Hesir, 21 Mesjesabel, Sadok, Jaddua, 22 Pelatja, Hanan, Anaja, 23 Hosea, Hananja, Hasjub, 24 Hallohesj, Pilha, Sjobek, 25 Rehum, Hasjabna, Maaseja, 26 Ahia, Hanan, Anan, 27 Malluk, Harim og Baana.
   
28 Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt seg fra folkene i landområdene omkring for å holde seg til Guds lov, sammen med kvinnene, sønnene og døtrene deres, alle som var i stand til å forstå 29 – alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem:
   
30 Vi lover at vi ikke skal gi døtrene våre til folkene i landet omkring og ikke ta døtrene deres til koner for sønnene våre. 31 Når folkene i landet kommer med varer eller korn av alle slag for å selge på sabbaten, skal vi ikke kjøpe av dem, verken på sabbaten eller på andre hellige dager. Hvert sjuende år skal vi la jorden ligge brakk og ettergi all gjeld. 32 Vi forplikter oss til å gi en tredjedels sjekel årlig til tjenesten i vår Guds hus, 33 til skuebrødet, det daglige grødeofferet og brennofferet, til ofrene på sabbatene, nymånedagene og høytidene, til helliggavene og syndofrene til soning for Israel, og til alt arbeid som skal gjøres i vår Guds hus.
   
34 Vi, prestene, levittene og folket, skal kaste lodd om hvordan vedofferet skal føres til vår Guds hus. Hver familie skal årlig til fastsatte tider skaffe brensel til alteret for Herren vår Gud, slik det står skrevet i loven.
   
35 Vi skal årlig komme til Herrens hus med den første grøden av jorden og den første frukten av alle slags trær, 36 og med de førstefødte av sønner og av husdyr, slik det står skrevet i loven, de førstefødte av både storfe og småfe, og gi dem til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste der. 37 Det første av brøddeigen, som vi ofrer, av frukt fra hvert tre, av ny vin og fin olje skal vi komme til prestene med, til rommene i vår Guds hus.
        Vi skal gi tiende av jorden vår til levittene, og det er levittene som skal kreve den inn i alle byene der vi har arbeidet vårt.
38 En aronittisk prest skal være med levittene når de krever inn tienden, og levittene skal selv gi en tiende av tienden til vår Guds hus, til rommene i lagerhuset. 39 For både israelittene og levittene skal bringe offergaver av korn, ny vin og fin olje til disse rommene. Der er utstyret som blir brukt i helligdommen, og der er prestene som gjør tjeneste, portvaktene og sangerne. Vi skal ikke svikte vår Guds hus.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.