Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Tålmodighet i tjenesten
6Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.  2 For han sier:
           Jeg bønnhørte deg i rette tid
           og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
   
 3 Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.  4 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,  5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.  6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,  7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,  8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,  9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
   
11 Vi har nå talt rett ut til dere, korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt. 12 Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget hjerte det er trangt. 13 Men jeg snakker som til barn: Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.
Den levende Guds tempel
14 Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:
           Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,
           jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren:
           Dra bort fra dem
           og skill dere fra dem.
           Rør ikke noe urent!
           Da vil jeg ta imot dere,
          
   
18  jeg vil være deres far,
           og dere skal være mine sønner og døtre,
           sier Herren, Den allmektige.
Note : tjenesten: Noen håndskrifter har «tjenesten vår».
2 Kor 6,4 viser til 2 Kor 4,9+
Note : >4,8.
2 Kor 6,7 viser til Ef 6,11ff
Note : med rettferds våpen i høyre og venstre hånd: En romersk soldat hadde i venstre hånd et stort skjold til forsvar, i høyre hånd et langt spyd eller sverd til angrep.
2 Kor 6,14 viser til Ef 5,7-11
Note : fremmed åk: 5 Mos 22,10 har en bestemmelse om ikke å pløye med okse og esel sammen. Her brukt i overført betydning.
2 Kor 6,15 viser til 1 Kor 10,21
Note : Beliar: jødisk navn på =djevelen.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.