Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Tempelet blir satt i stand
12Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba.  2 Så lenge han levde, gjorde Joasj det som var rett i Herrens øyne, slik presten Jojada hadde lært ham.  3 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene.
   
 4 Joasj sa til prestene: «Alle pengene som blir helliget og brakt til Herrens hus – enten det er penger i gangbar mynt, det som hver enkelt er lignet i skatt eller gir av eget ønske – alt skal bringes til Herrens hus,  5 og prestene skal ta imot dem, hver fra sine underordnede. Så skal de sette tempelet i stand, alle steder hvor det er skadet.»
   
 6 Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet.  7 Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra deres underordnede, men gi dem fra dere så skadene på tempelet kan utbedres.»  8 Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand tempelet.
   
 9 Presten Jojada tok en kiste, boret hull i lokket og satte den på høyre side av alteret. Når folket kom til tempelet, la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn til Herrens hus, i kisten. 10 Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet og talte opp pengene som fantes i Herrens hus. 11 Siden veide de opp pengene og ga dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på tempelet, 12 til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til å kjøpe tre og tilhugget stein så de kunne utbedre skadene på Herrens hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde tempelet i stand. 13 Men de pengene som kom inn til tempelet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, lysesakser, offerskåler eller trompeter eller noen annen gjenstand av gull eller sølv. 14 Pengene ble gitt til arbeidslederne, som sørget for å sette i stand Herrens hus. 15 Ingen førte kontroll med dem som tok imot pengene og betalte håndverkerne, for de fór ærlig fram. 16 Penger fra skyldofferet og fra syndofferet ble ikke gitt til Herrens hus. De tilfalt prestene.
   
17 På den tiden gikk arameerkongen Hasael til angrep på Gat og erobret byen. Så satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. 18 Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige tingene som forfedrene hans, Juda-kongene Josjafat, Joram og Ahasja, hadde helliget til tempelet, og det han selv hadde helliget. Sammen med alt gullet som fantes i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Han dro da bort fra Jerusalem.
   
19 Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 20 Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned mot Silla. 21 De kongsmennene som slo ham i hjel, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. De gravla ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
2 Kong 12,20 viser til Dom 9,6, 2 Kong 14,19, 2 Kong 15,10-25
Note: Millo-huset: Jf. Millo. >2 Sam 5,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.