Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittel

Den siste krigen
14Se, det kommer en Herrens dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
   
 2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
   
 3 Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.  4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.  5 Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
   
 6 Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.  7 Det skal være én lang dag – Herren kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.  8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
   
 9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett.
   
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
   
12 Dette er plagen som Herren lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem:
          Han skal la kjøttet råtne på dem
          mens de ennå står på føttene.
          Øynene skal råtne i hulene sine
          og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor Herrens forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. 14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. – 15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
   
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten. 17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem. 18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. 19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
   
20 Den dagen skal det stå «Hellig for Herren» på bjellene til hestene, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. 21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for Herren over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til Herren over hærskarene.
Sak 14,5 viser til Am 1,1, Matt 25,31
Note: min fjelldal: kanskje Hinnom-dalen.
Sak 14,6 viser til Joel 3,20, Matt 24,29
Note: skal … lys: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: Araba-sletten: dalsenkningen der Jordan og Dødehavet ligger. Hananel-tårnet: trolig i den nordøstlige delen av Jerusalem. Jf. Jer 31,38.
Forrige kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»