Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den hellige veien
35Ørken og tørt land skal glede seg,
          ødemarken skal juble og blomstre.
          Som liljen
   
 2 skal den blomstre
          og juble, ja, rope av fryd.
          Libanons herlighet har den fått,
          Karmels og Sarons glans.
          De skal få se
           Herrens herlighet,
          vår Guds glans.
          
   
 3 Styrk de slappe hender,
          gjør de ustøe knærne sterke!
          
   
 4 Si til de urolige hjerter:
          Vær sterke, ikke redde!
          Se, deres Gud!
          Han kommer med hevn,
          med gjengjeld fra Gud.
          Selv kommer han og frelser dere.
          
   
 5 Da skal blindes øyne åpnes
          og døves ører lukkes opp.
          
   
 6 Da skal den lamme springe som en hjort,
          og den stummes tunge skal juble.
          For vann bryter fram i ørkenen
          og bekker i ødemarken.
          
   
 7 Glødende sand blir til innsjø,
          det tørste land til kilder med vann.
          Sjakalers boplass blir et hvilested
          hvor gresset gror mellom rør og siv.
          
   
 8 Og der skal det være en vei,
          Den hellige vei skal den kalles.
          På den skal ingen uren ferdes.
          Den skal være der for dem.
          Ingen som går på veien,
          selv ikke dårer, skal gå seg vill.
          
   
 9 Men der skal det ikke være noen løve,
          rovdyr skal ikke gå på den,
          de skal ikke finnes mer.
          Men de som er løst ut, skal gå der,
          
   
10 de som Herren har fridd ut,
          skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede griper dem,
          sorg og sukk må flykte.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.