Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Fjerde Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Urenhet og renselsesvann
19Herren sa til Moses og Aron:  2 Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil, en som ikke har hatt åk på seg.  3 Dere skal gi den til presten Elasar. Så skal den føres utenfor leiren og slaktes mens han ser på.  4 Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren og skvette det sju ganger mot forsiden av telthelligdommen.  5 Så skal kvigen brennes mens han ser på. Både huden, kjøttet, blodet og mageinnholdet skal brennes.  6 Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det på ilden der kvigen blir brent.  7 Siden skal han vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og så kan han komme inn i leiren. Men han skal være uren helt til kvelden.  8 Også mannen som har brent kvigen, skal vaske klærne sine i vann og bade kroppen i vann, og han skal være uren helt til kvelden.
   
 9 En mann som er ren, skal samle opp asken av kvigen og legge den på et rent sted utenfor leiren. Der skal den oppbevares for israelittenes menighet og brukes i renselsesvann. Det er et syndoffer. 10 Den som samler opp asken av kvigen, skal vaske klærne sine og være uren helt til kvelden. Dette skal være en evig forskrift for israelittene og for innflytteren som bor blant dem.
   
11 Den som rører ved liket av et menneske, skal være uren i sju dager. 12 Han skal rense seg på den tredje og den sjuende dagen, så han blir ren. Hvis han ikke renser seg den tredje og den sjuende dagen, blir han ikke ren. 13 Hver den som rører ved et lik, et dødt menneske, og ikke renser seg for synd, gjør Herrens bolig uren og skal utryddes av Israel. Fordi det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. Urenheten henger fortsatt ved ham.
   
14 Dette sier loven: Når et menneske dør i et telt, skal alle som kommer inn i teltet, og alle som er i det, være urene i sju dager. 15 Og hvert åpent kar som det ikke er lagt lokk på, er urent. 16 Enhver som er ute på marken og rører ved en som er drept med sverd eller en som er død på annen måte, eller rører ved et menneskebein eller en grav, skal være uren i sju dager. 17 For å rense den urene skal de ta noe av asken etter syndofferet som er brent, ha den opp i et kar og helle friskt vann over. 18 En mann som er ren, skal ta isop og dyppe i vannet. Så skal han skvette det på teltet, på alt utstyret og menneskene som var der, og på ham som rørte ved et bein eller ved en som var drept eller var død på annen måte, eller rørte ved en grav. 19 Den som er ren, skal skvette det på den urene på den tredje og den sjuende dagen. Når den urene blir ren på den sjuende dagen, skal han vaske klærne sine og bade i vann. Om kvelden er han ren. 20 Den som er blitt uren og ikke renser seg, skal bli utstøtt fra forsamlingen. For han har gjort Herrens helligdom uren. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren.
   
21 Dette skal være en evig forskrift for dem. Den som skvettet renselsesvannet, skal vaske klærne sine. Om noen rører ved renselsesvannet, skal han være uren helt til kvelden. 22 Alt det den urene rører ved, blir urent. Og den som rører ved det urene, skal være uren helt til kvelden.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»