Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Job
Kapittel 311 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Har jeg krenket retten? 31Jeg gjorde en avtale med mine øyne at jeg ikke skulle se på noen jente. 2 Hvilken del fikk jeg ellers av Gud i himmelen, hvilken arv fra Den veldige i det høye? 3 Kommer ikke uhell til den som gjør urett, rammer ikke ulykke den som gjør ondt? 4 Ser ikke han min vei, teller han ikke hvert skritt? 5 Har jeg vandret i løgn? Har føttene hastet til svik? 6 La Gud veie meg på rettferds vekt, så vil han forstå at jeg er uskyldig. 7 Hvis mine skritt bøyde av fra veien, hvis hjertet fulgte øynenes flukt, hvis jeg fikk urenhet på hendene, 8 så la andre få spise det jeg har sådd, la mine spirer rykkes opp med roten. 9 Hvis mitt hjerte lot seg lokke av noen kvinne og jeg lå på lur ved min nestes dør, 10 så kan min kone male korn for en annen og andre få bøye seg ned over henne! 11 For det ville være ondskap, en urett som fortjener straff, 12 en ild som eter seg helt til avgrunnen, utrydder alt som vokser etter meg. 13 Har jeg krenket retten når jeg hadde sak med min slave eller slavekvinne, 14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiste seg? Når han forhørte meg, hva skulle jeg svare? 15 Han som laget meg i mors liv, har også laget den andre. Den samme dannet oss i morslivet. 16 Har jeg nektet fattige det de ønsket, slukket gløden i enkers øyne? 17 Spiste jeg alt brødet selv så ikke farløse fikk mat? 18 Nei, fra jeg var ung, har jeg vært som en far for dem, fra første stund tok jeg meg av enker. 19 Kunne jeg se folk bukke under fordi de ikke hadde klær, at den fattige manglet noe å kle seg med? 20 Velsignet han meg ikke for varm ull fra lammene mine? 21 Har jeg løftet hånden mot en farløs når jeg så at jeg fikk medhold i retten? 22 Da vil skulderen løsne fra nakken og armen gå ut av ledd. 23 For Guds ulykker skremmer meg, jeg kan ikke stå meg imot hans velde. 24 Har jeg satt min lit til gull, sagt til det edle metallet: «Jeg stoler på deg»? 25 Har jeg gledet meg fordi rikdommen økte, fordi jeg fikk hånd om så mye? 26 Har jeg, når solen strålte fram og månen steg i sin glans, 27 latt meg lokke i hemmelighet til å hilse dem med håndkyss? 28 Nei, det er en urett som fortjener straff; da ville jeg ha fornektet Gud i det høye. 29 Har jeg gledet meg over fiendens undergang, frydet meg når ulykken rammet ham? 30 Jeg lot ikke munnen synde slik at jeg forbannet noen og ønsket ham død. 31 De som bodde i mine telt, sa jo: «Alle mettes av kjøttet på hans bord.» 32 En innflytter overnattet aldri ute; døren min var alltid åpen. 33 Har jeg skjult min synd, slik folk gjør, gjemt min ugjerning ved barmen 34 fordi jeg fryktet mengden, var knust av forakt fra slektninger så jeg tidde og ikke gikk ut? 35 Om bare noen ville høre på meg! Se, her er min underskrift, la nå Den veldige svare meg! Om bare motparten min satte opp et skriv! 36 Da ville jeg bære det på skuldrene mine, binde det som en krans om hodet! 37 Jeg vil gjøre regnskap for alle mine skritt, tre fram for ham som en fyrste. 38 Hvis min åker skriker mot meg og alle plogfurene gråter, 39 har jeg spist åkerens kraft uten vederlag og blåst ut livet for jordeieren, 40 så la det komme opp torner i stedet for hvete og ugress i stedet for bygg! Jobs tale er fullført. Job 31,6 viser til Sal 17,3-5, Sal 44,18f Job 31,11 viser til 5 Mos 22,22 Job 31,15 viser til Job 34,19, Sal 139,13-15, Ordsp 22,2 Job 31,24 viser til Job 22,24f, Sal 52,9, Sal 62,11, 1 Tim 6,17 Job 31,27 viser til 5 Mos 4,19+, Esek 8,16 Note : hilse … håndkyss: kanskje for å hylle dem som guder. Job 31,28 viser til 5 Mos 17,3ff Job 31,29 viser til Ordsp 24,17 Job 31,30 viser til 1 Kong 3,11 Job 31,40 viser til 1 Mos 3,18f |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.