Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 57
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel er et troløst folk
57Den rettferdige går til grunne,
          og ingen bryr seg om det.
          De trofaste blir revet bort
          uten at noen merker det.
          Av ondskap er den rettferdige revet bort.
          
   
 2 Han går inn med fred.
          De hviler der de ligger.
          Han gikk den rette veien.
          
   
 3 Men kom hit, dere sønner
          av en kvinne som tyder tegn,
          avkom av en ekteskapsbryter og en hore!
          
   
 4 Hvem har dere moro med?
          Hvem geiper dere til
          og rekker tunge mot?
          Sannelig, dere er syndens barn,
          løgnens avkom!
          
   
 5 Dere brenner av lyst mellom eiketrærne,
          under hvert frodig tre.
          Dere slakter barn i elveleiene,
          nede i fjellkløftene.
          
   
 6 De glatte steinene i elveleiet er din del,
          de er din lodd.
          For dem øser du ut drikkoffer
          og ofrer grødeoffer.
          Skulle jeg finne meg i det?
          
   
 7 På et høyt og stort fjell
          gjorde du i stand et leie.
          Dit gikk du opp
          for å ofre slaktoffer.
          
   
 8 Bak dør og dørkarm satte du ditt merke.
          Du gikk bort fra meg, du kledde av deg,
          du la deg ned og gjorde plass.
          Du gjorde avtale med dem
          som du elsker å ligge med,
          du så dem nakne.
          
   
 9 Du dro til Melek med olje
          og hadde mye salve med deg.
          Du sendte budbærere langt av sted,
          lot dem gå ned i dødsriket.
          
   
10 Du ble sliten av den lange veien,
          men du sa ikke: «Det er forgjeves.»
          Hendene dine søkte nye krefter,
          derfor ble du ikke syk.
          
   
11 Hvem er det du frykter og er redd for,
          siden du lever i løgn?
          Meg husker du ikke
          og bryr deg ikke om.
          Nei, jeg var taus i lange tider,
          så meg var du ikke redd.
          
   
12 Jeg vil fortelle om din rettferd
          og om dine gjerninger.
          De kan ikke hjelpe deg.
          
   
13 Samlingen din av guder
          får berge deg når du roper.
          Vinden løfter dem, alle sammen,
          et vindpust tar dem med seg.
          Men de som tar sin tilflukt til meg,
          skal arve landet
          og ta mitt hellige fjell i eie.

Den som er knust og nedbøyd i ånden
    14 Han sier:
          Bygg, bygg, rydd vei!
          Ta bort hver snublestein
          fra veien til folket mitt!
          
   
15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.
          
   
16 For jeg fører ikke sak til evig tid
          og er ikke harm for alltid.
          Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
          livspusten som jeg har laget.
          
   
17 På grunn av hans skyld og grådighet
          ble jeg harm og slo ham.
          Jeg skjulte meg i vrede.
          Men han vendte seg bort
          og gikk sitt eget hjertes vei.
          
   
18 Jeg så hvilke veier han gikk.
          Nå vil jeg helbrede ham og lede ham
          og gi ham trøst.
          Hos de sørgende
          
   
19 skaper jeg ny frukt på leppene:
          Fred,
          fred til den som er nær,
          og til den som er langt borte,
          sier Herren.
          Jeg vil helbrede ham.
          
   
20 Men de urettferdige er som det opprørte havet,
          for det kan ikke falle til ro,
          og bølgene rører opp mudder og gjørme.
          
   
21 Det finnes ingen fred, sier min Gud,
          for de urettferdige.
Jes 57,5 viser til 3 Mos 18,21, 5 Mos 12,2, 1 Kong 14,23, Jer 2,20, Esek 16,20ff, Esek 23,39
Note : mellom eiketrærne: >1,29. i elveleiene: Det var særlig i Hinnom-dalen de ofret barn. Jf. Jer 7,31. >2 Kong 23,10.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.