Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Voldsmenns velde er forbi 25Herre, du er min Gud. Jeg lovsynger deg og priser ditt navn. Du har gjort under slik du planla i gammel tid, i troskap og trofasthet. 2 Byen gjorde du til en steinrøys, festningsbyen til en ruin. De fremmedes borg er ingen by mer. Aldri skal den bygges opp igjen. 3 Derfor skal et mektig folk gi deg ære, folkeslag i voldsmenns by skal frykte deg. 4 Du ble et vern for de svake, et vern for de fattige i deres nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. For voldsmenns pust er som styrtregn mot muren, 5 som hete i et uttørret land. Du får de fremmedes larm til å stilne. Som en sky gir skygge mot heten, blir sangen av voldsmenn dempet. Herrens festmåltid 6 På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. 7 På dette fjellet skal han sluke sløret som tilslører alle folk, dekket som tildekker alle folkeslag. 8 Han skal sluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt. Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden. For Herren har talt. 9 Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!» Moabs undergang 10 For Herrens hånd skal hvile over dette fjellet. Men Moab skal han tråkke ned slik halm tråkkes ned i gjødselvann. 11 Der strekker han hendene ut lik en svømmer som legger på svøm. Men Gud slår hans hovmod ned, selv om han kaver med hendene. 12 Dine høye festningsmurer bryter han ned, river dem ned til de ligger på jorden, i støvet. Note : byen: den gudløse verdensbyen. Jf. 24,10ff. Jes 25,7 viser til Jes 29,10, Jes 60,2, 2 Kor 3,15f Jes 25,8 viser til Sal 126,5, 1 Kor 15,26-54, 2 Tim 1,10, Åp 7,17, Åp 21,4 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. ... Vis hele teksten
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. 24På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet. 25Dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.