Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel
2Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.  2 Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.  3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.
Mennesket i Edens hage
 4 Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.  5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.  6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate.  7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
   
 8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.  9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
   
10 En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11 Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12 Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
   
15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
   
18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
   
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
   
23 Da sa mannen:
          «Nå er det bein av mine bein
          og kjøtt av mitt kjøtt.
          Hun skal kalles kvinne,
          for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
   
25 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.

   
1 Mos 2,2 viser til 2 Mos 20,11, 2 Mos 31,17, Hebr 4,4
Note: den sjuende dagen: ▶fester og høytider, sabbaten.
Note: historien: Samme hebr. ord er ellers oversatt med «slektshistorien». Jf. 5,1; 6,9; 10,1. Herren: Guds hellige navn ble på hebr. skrevet med konsonantene JHWH. Ved opplesning ble navnet ikke uttalt, men erstattet av ordene for «Herren» eller «Gud». ▶Guds navn.
Note: kilde: Ordet gjengis i noen oversettelser med «damp» eller «tåke».
1 Mos 2,7 viser til 1 Mos 1,27, 1 Kor 15,45ff
Note: mennesket, jorden: På hebr. heter «menneske» adam og «jord» adamah. levende skapning: kan også oversettes «sjel». Ordet betegner her mennesket som helhet. Samme uttrykk brukes om dyr og fisker i 1,20.21.24.30.
Note: i gammel tid: kan også oversettes «i øst». Eden: Navnet ligner et hebr. ord for «glede». I ▶Septuaginta kalles hagen paradeisos, derav vårt «paradis».
Note: Havila: i Arabia. Jf. 25,18; 1 Sam 15,7. \fr 2,11–14 Pisjon, Gihon, Hiddekel: paradis-elver; de to første lar seg ikke identifisere sikkert, den tredje er Tigris.
Note: bedolah-kvae: et slag velluktende harpiks.
Note: Kusj: afrikansk land og folk sør for Egypt, langs Nilen. Jf. 10,6–8; Est 1,1; Jes 18; Jer 13,23.
Note: Den hebr. teksten har her et ordspill: «Mann» heter isj, «kvinne» isja.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.