Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
          Til hvem av de hellige vender du deg?
          
   
 2 Uro tar livet av den dumme,
          sinne dreper den godtroende.
          
   
 3 Jeg så den dumme slå rot,
          men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
          
   
 4 Barna hans var vergeløse,
          knust i porten, og ingen hjalp dem.
          
   
 5 De sultne spiste opp avlingen hans,
          tok den, selv blant torner;
          og de tørste grep etter hans gods.
          
   
 6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
          og lidelse gror ikke opp av jorden.
          
   
 7 Men mennesket er født til lidelse,
          gnister som flyr høyt i været.
          
   
 8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
          ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
          
   
 9 han som gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
10 Han gir regn over jorden,
          sender vann ut over markene.
          
   
11 Han reiser de nedbøyde opp,
          redder de sørgende i sikkerhet.
          
   
12 Han knuser de listiges planer,
          deres verk lykkes ikke.
          
   
13 Han fanger de vise i deres list,
          snedige planer er forhastet.
          
   
14 Om dagen møter de mørke,
          ved middagstid famler de som om natten.
          
   
15 Så redder han den fattige
          fra de mektiges sverd, munn og hender.
          
   
16 Da blir det håp for den svake.
          Ondskapen lukker sin munn.
          
   
17 Salig er den som Gud viser til rette.
          Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
          
   
18 For han sårer, og han forbinder.
          Han knuser, og hans hånd leger.
          
   
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
          og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
          
   
20 I uår frir han deg fra døden
          og i krig fra kvasse sverd.
          
   
21 Du er trygg for stikkende tunge
          og frykter ikke kommende ulykke.
          
   
22 Du ler av ulykke og hungersnød
          og frykter ikke dyrene på jorden.
          
   
23 For du har en pakt med steinene på marken.
          Villdyrene holder fred med deg.
          
   
24 Du får oppleve fred i dine telt,
          når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
          
   
25 Du får oppleve at ætten vokser,
          dine etterkommere blir som gress på jorden.
          
   
26 Du går i grav i moden alder
          slik kornbånd samles i rett tid.
          
   
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
          Hør det og ta det til deg!
Job 5,1 viser til Job 4,18
Job 5,3 viser til Sal 37,35ff
Note : porten: byens rettsforsamling. Jf. Rut 4,1ff.
Job 5,5 viser til Sal 109,11
Note : blant torner: korn ble også sådd på upløyd mark. Jf. Matt 13,3–8.
Job 5,9 viser til Job 9,10
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»