Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes  2 hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Takk til Gud
 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.  5 I ham er dere blitt rike på alt, på all lære og all kunnskap;  6 vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere.  7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.  8 Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag.  9 Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
STRID I MENIGHETEN (1,10–4,21)
Advarsel mot splittelse
10     Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. 11 For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. 12 Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». 13 Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius, 15 slik at ingen kan si at dere ble døpt til mitt navn. 16 Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen. 17 For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, så Kristi kors ikke skal miste sin kraft.
Guds og menneskers visdom
18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:
           Jeg vil ødelegge de vises visdom,
           og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
   
26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.
Note : apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre. Sostenes: kan være samme person som synagogeforstanderen i Apg 18,17.
1 Kor 1,2 viser til Apg 9,14, Apg 22,16, 2 Tim 2,22
Note : Korint: romersk koloni og hovedstad i den romerske provinsen Akaia, åtte mil vest for Aten. Viktig by politisk og handelsmessig, religiøst og etnisk sammensatt. =byer.
1 Kor 1,8 viser til Fil 1,6, 1 Tess 3,13, 1 Tess 5,23
Note : vår Herre Jesu Kristi dag: den dagen Herren kommer igjen til frelse og til dom. Jf. Rom 13,12; 1 Kor 5,5; Fil 1,6. =Herrens dag.
Note : Kloes folk: Kloe drev trolig handel mellom Korint og Efesos, der 1 Kor ble skrevet. Paulus har gjennom hennes familiemedlemmer eller tjenere fått informasjon om situasjonen blant de kristne i Korint.
1 Kor 1,12 viser til Matt 16,18+, Apg 18,24ff, 1 Kor 3,4
Note : Apollos: sentral lærer og forkynner i den tidlige kirke, også omtalt i 3,4–6.22; 4,6; 16,12. Kefas: disippelen Peter.
1 Kor 1,16 viser til 1 Kor 16,15
Note : hans familie: Ordet i den gr. teksten betyr «hus», ofte i betydningen «husstand», «husfellesskap». Det omfattet husfaren, hans kone og barn og kanskje barnebarn og svigerbarn, slaver og frigitte. Jf. 16,15; Apg 16,15.33.
Note : evangeliet: «gledelig budskap», «god nyhet». =evangelium.
1 Kor 1,18 viser til Rom 1,16, 2 Kor 4,3
Note : dårskap: kan også oversettes «idioti» eller «vanvidd».
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»