Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til efeserne

1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus, hedningenes apostel
3Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.  2 Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.  3 I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette,  4 og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium.  5 Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter:  6 at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  7 Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.  8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene  9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. 10 Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, 11 etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Bønn om styrke og innsikt
    14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
          
   
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
          
   
16 Må han som er så rik på herlighet,
          gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
   
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
          og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
   
18 Må dere sammen med alle de hellige
          bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
          
   
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
          
   
20 Han som virker i oss med sin kraft
          og kan gjøre uendelig mye mer
          enn det vi ber om og forstår,
          
   
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
          gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Note: bøyer jeg mine knær: Ordene er hentet fra >v. 14. Kristi Jesu fange: Uttrykket kan være brukt billedlig, men trolig siktes det til at Paulus satt i fengsel pga. sin kristne forkynnelse. Jf. 4,1; 6,20; Fil 1,7.13; Kol 4,3.18; Filem 9. Det fantes alle grader av fengsling, fra fastlenking uten særlig bevegelsesmulighet og til husarrest med stor grad av frihet. Jf. Apg 28,16.30. Trolig dreier det seg her om en relativt mild form for fengsling, muligens i påvente av en endelig dom.
Ef 3,6 viser til Ef 2,12ff
Ef 3,9 viser til Rom 16,25, Ef 1,9f
Note: bringe … i lyset: Mange tidlige håndskrifter har ordet «alle» i tillegg, noe som gir oversettelsen «opplyse alle om Guds frelsesplan».
Note: Derfor bøyer jeg mine knær: Etter et innskudd, v. 2–13, fortsetter Paulus sin bønn. >v. 1.
Ef 3,18 viser til Kol 2,2f
Note: bredden … dybden: universet i dets fire uendelige dimensjoner.
Ef 3,21 viser til Rom 16,27, Gal 1,5, 1 Tim 1,17, 2 Tim 4,18
Note: Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». ▶amen.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»