Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sendebudene fra kongen av Babel
39På den tiden sendte Babel-kongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, brev og gaver til Hiskia. For han hadde hørt at kongen hadde vært syk, men var blitt frisk igjen.  2 Hiskia ble glad da sendebudene kom. Han viste dem huset der han hadde skattene sine, sølvet og gullet, parfymen og den fineste oljen, hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting i hele hans slott og rike som Hiskia ikke viste dem.
   
 3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» «De kom til meg fra et land langt borte», svarte Hiskia, «fra Babel.»  4 «Hva fikk de se i slottet ditt?» spurte profeten. Hiskia svarte: «Alt som finnes i slottet, fikk de se. Det var ikke den ting i skattkamrene som jeg ikke viste dem.»
   
 5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet fra Herren over hærskarene:  6 Se, dager skal komme da alt som er i slottet ditt, det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babel. Ingen ting skal bli tilbake, sier Herren.  7 De skal ta noen av sønnene dine, av dem som stammer fra deg, og som du er opphav til, og gjøre dem til hoffmenn i slottet til kongen av Babel.»  8 Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er det ordet fra Herren som du har talt.» Men han sa til seg selv: «Det vil jo være fred og trygghet så lenge jeg lever!»
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.