Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE SAMLING (Kap. 25–29)
Ordspråk samlet på Hiskias tid
25    Også dette er ordspråk fra Salomo. De er overlevert fra mennene til Juda-kongen Hiskia.
          
   
 2 Det er Guds ære å holde en sak skjult,
          men kongers ære å granske den.
          
   
 3 Himmelens høyde og jordens dybde
          og kongers hjerte kan ingen granske.
          
   
 4 Skill slagget fra sølvet,
          så kan sølvsmeden lage en skål.
          
   
 5 Før den urettferdige bort fra kongen,
          så skal hans trone trygges ved rettferd.
          
   
 6 Du skal ikke fremheve deg selv i kongens påsyn,
          still deg ikke på de stores plass.
          
   
 7 For det er bedre at de sier til deg:
          «Kom og sett deg her oppe!»
          enn at de flytter deg ned på grunn av en stormann.
        
          Hva du enn har sett med egne øyne,
          
   
 8 så vær ikke for snar til å reise sak.
          For hva vil du gjøre til sist
          når din neste fører skam over deg?
          
   
 9 Før bare saken med din neste,
          men røp ikke en annens hemmeligheter.
          
   
10 Ellers vil den som hører det, klandre deg;
          ryktet du sprer, kan ikke kalles tilbake.
          
   
11 Som epler av gull i et smykke av sølv
          er ord som blir talt i rette tid.
          
   
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull
          er refsende ord fra den vise for et lydhørt øre.
          
   
13 Som svalende snø når det er tid for å høste,
          er et trofast sendebud for den som sendte ham,
          han gir sin herre nye krefter.
          
   
14 Lik skyer og vind som ikke gir regn,
          er den som skryter av gaver han ikke gir.
          
   
15 Med tålmod blir høvdingen overtalt,
          en mild tunge knuser bein.
          
   
16 Finner du honning,
          så spis bare det du trenger,
          ellers blir du for mett og må kaste opp.
          
   
17 Sett ikke for ofte foten i din venns hus,
          ellers blir han lei av deg og får avsky for deg.
          
   
18 Som en klubbe, et sverd, en kvass pil
          er den som vitner falskt mot sin neste.
          
   
19 Som en råtten tann, en vaklende fot
          er det å stole på en sviker på nødens dag.
          
   
20 Som å kaste kappen en vinterdag,
          som å helle eddik på et sår
          er det å synge for et sorgfullt hjerte.
          
   
21 Er din fiende sulten, så gi ham mat,
          er han tørst, så gi ham vann å drikke.
          
   
22 Da samler du glødende kull på hans hode,
          og Herren skal lønne deg.
          
   
23 Nordavinden føder regn,
          baktalelse føder sinte ansikt.
          
   
24 Bedre å bo i en krok på taket
          enn å dele hus med en trettekjær kvinne.
          
   
25 Kaldt vann for den som er sliten,
          slik er gode nyheter fra fremmed land.
          
   
26 En grumset kilde, en forurenset brønn
          er en rettferdig som gir etter for en urettferdig.
          
   
27 Å spise for mye honning er ikke godt,
          heller ikke stadig å trakte etter ære.
          
   
28 Lik en ødelagt by med nedrevet mur
          er den som ikke kan styre sitt sinn.
Ordsp 25,1 viser til 2 Kong 18,1-8
Note: mennene til … Hiskia: skrivere og vismenn som kong Hiskia hadde ved hoffet sitt.
Note: samler … kull: lønner ondt med godt for å få fienden til å angre.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»