Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Troskap mot Herren og hans bud
3Min sønn, glem ikke min rettledning,
          ta vare på mine bud i hjertet!
          
   
 2 For de gir deg mange år og et langt liv
          og overflod av fred.
          
   
 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap!
          Bind dem om halsen,
          skriv dem på hjertets tavle!
          
   
 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg
          og ser at du er forstandig.
          
   
 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte,
          støtt deg ikke til din egen innsikt!
          
   
 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes,
          så gjør han stiene dine jevne.
          
   
 7 Vær ikke vis i egne øyne,
          frykt Herren og vend deg bort fra det onde!
          
   
 8 Det blir til helse for kroppen,
          en styrkedrikk for marg og bein.
          
   
 9 Gi Herren ære med det du eier,
          med førstegrøden av hele din avling.
          
   
10 Da skal din matbod fylles opp,
          pressekummene renner over av ny vin.
          
   
11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning,
          mist ikke motet når han refser.
          
   
12 For den Herren elsker, refser han,
          slik en far gjør med en sønn han har kjær.

Visdommen er et livets tre
    13 Salig er den som finner Visdommen
          og vinner forstand!
          
   
14 For mer er hun verdt enn sølv,
          hun gir bedre vinning enn gull.
          
   
15 Hun er mer verdifull enn perler,
          av alle dine skatter er ingen som henne.
          
   
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd,
          i sin venstre rikdom og ære.
          
   
17 På veiene hennes er det herlig å vandre,
          alle hennes stier fører til fred.
          
   
18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne,
          lykkelige er de som støtter seg til henne.
          
   
19 Med visdom grunnla Herren jorden,
          han grunnfestet himmelen med forstand.
          
   
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet,
          og skyene lar duggen dryppe.
          
   
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke,
          slipp dem ikke av syne!
          
   
22 De skal være til liv for deg,
          et vakkert kjede om din hals.
          
   
23 Da kan du vandre trygt på din vei,
          du skal ikke støte foten mot noe.
          
   
24 Du er ikke redd når du går til ro,
          og når du har lagt deg, sover du godt.
          
   
25 Du blir ikke redd for uventet fare
          når ødeleggelsen kommer for de urettferdige.
          
   
26 For Herren skal være ved din side,
          han skal vokte foten din for snaren.

Den gode nabo
    27 Når det står i din makt å gjøre det gode,
          skal du ikke holde det tilbake
          fra den som har rett på det.
          
   
28 Om du har noe, si ikke da til din neste:
          «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
          
   
29 Legg ikke onde planer mot din neste,
          som tror det er trygt å være naboen din.
          
   
30 Trett ikke med noen uten grunn
          når han ikke har gjort deg noe ondt.
          
   
31 Misunn ikke en voldsmann!
          Hans veier må du aldri velge.
          
   
32 For Herren avskyr den som er falsk,
          men taler fortrolig med de rettskafne.
          
   
33 Herren forbanner de urettferdiges hus,
          men velsigner de rettferdiges bolig.
          
   
34 Spottere svarer han med spott,
          men de ydmyke gir han nåde.
          
   
35 De vise arver ære,
          men dårer må bære sin skam.
Ordsp 3,3 viser til 5 Mos 6,6-9, 5 Mos 11,18, Ordsp 6,21, Ordsp 7,3
Note: Bind dem om halsen: som et verdifullt smykke.
Ordsp 3,13 viser til Sal 1,1
Note: Visdommen: >1,20.
Note: Et livets tre: Jf. 1 Mos 2,9; 3,22.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»