Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 12
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Ulykke kan ramme alle
12Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Ja, dere snakker som folk flest,
          med dere dør nok visdommen ut!
          
   
 3 Men også jeg har forstand,
          jeg står ikke tilbake for dere.
          Hvem kjenner ikke til alt dette?
          
   
 4 Jeg er til latter for mine venner,
          jeg som ropte til Gud og fikk svar,
          til latter, jeg som er rettferdig og from!
          
   
 5 «Glem ulykken», tenker den sorgløse,
          «den rammer bare ham som snubler.»
          
   
 6 Teltene til voldsmenn får stå i fred;
          trygge er de som utfordrer Gud
          og tror de har ham i sin hule hånd.
          
   
 7 Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
          spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
          
   
 8 Snakk med jorden, og den skal lære deg,
          fiskene i havet skal fortelle.
          
   
 9 Hvem av disse har ikke forstått
          at Herrens hånd har laget dette?
          
   
10 Han har hver levende skapning i sin hånd,
          og ånden til hvert menneske.
          
   
11 Prøver ikke øret det som blir sagt?
          Ganen smaker da på maten?
          
   
12 Med alderdom kommer visdom,
          et langt liv gir innsikt.
          
   
13 Hos Gud er visdom og styrke,
          råd og forstand.
          
   
14 Når han river ned, bygger ingen opp;
          når han lukker for en mann, kan ingen åpne.
          
   
15 Når han stenger for vannet, blir det tørke,
          og når han åpner, skylles jorden bort.
          
   
16 Hos ham er styrke og innsikt.
          Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.
          
   
17 Han viser rådgivere barføtte bort,
          dommere gjør han til dårer.
          
   
18 Han løser kongers lenker
          og binder beltet om dem.
          
   
19 Han fører prester barføtte bort,
          styrter de sterke ned.
          
   
20 Han lar de betrodde miste munn og mæle,
          tar dømmekraften fra de eldste.
          
   
21 Han øser skam over stormenn
          og tar våpenbeltet av de sterke.
          
   
22 Han avdekker mørkets dyp,
          trekker dødsskyggen fram i lyset.
          
   
23 Han lar folkeslag vokse, og han gjør ende på dem,
          han sprer folkene, og han leder dem.
          
   
24 Han tar vettet fra lederne for folket i landet
          og fører dem vill i veiløst øde.
          
   
25 De famler i mørke uten lys,
          han lar dem gå seg bort som drukne menn.
Job 12,12 viser til Job 8,8+
Note : binder beltet om dem: tar kontroll over dem. Jf. Joh 21,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»