Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
57Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule. 2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over. 3 Jeg roper til Gud, Den høyeste, til Gud som gjør vel mot meg. 4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen, håne dem som jager meg og gi meg sin miskunn og troskap. 5 Selv ligger jeg midt blant løver som vil sluke mennesker. Tennene deres er spyd og piler, tungen er et kvast sverd. 6 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden! 7 De la ut et nett for mine føtter, de presset meg ned. De gravde en fallgrav for meg, men selv falt de ned i graven. 8 Mitt hjerte er rolig, Gud, rolig og trygt. Jeg vil synge og spille. 9 Våkn opp, min ære, våkn opp, harpe og lyre! Morgenrøden vil jeg vekke. 10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, lovsynge deg blant folkeslag. 11 For din miskunn når til himmelen, din troskap til skyene. 12 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden! Sal 57,1 viser til 1 Sam 22,1, 1 Sam 24,4, Sal 142,1 Note : Ødelegg ikke: kanskje navn på en melodi. Sal 57,5 viser til Sal 7,3+, Ordsp 30,14 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.