Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
9Å, om hodet mitt var vann
          og øyet mitt en tårekilde!
          Da ville jeg gråte dag og natt
          over de falne i folket, min datter.
          
   
 2 Å, om jeg fant et sted i ørkenen
          der vandringsmenn kunne overnatte!
          Da ville jeg forlate folket mitt
          og gå bort fra dem.
          For de er alle ekteskapsbrytere,
          en flokk av troløse.
          
   
 3 De spenner løgnens bue
          med tungen som pil.
          Det er ikke ved sannhet
          de hersker i landet.
          De går fra ondskap til ondskap,
          og de kjenner ikke meg,
          sier Herren.
          
   
 4 Vokt dere for hverandre,
          stol ikke engang på en bror!
          Hver bror farer med list,
          hver venn går med sladder.
          
   
 5 De bedrar hverandre
          og snakker ikke sant.
          De har lært opp tungen til å lyve,
          de er utmattet av ondskap.
          
   
 6 Blant svikere bor du,
          svikere som ikke vil kjennes ved meg,
          sier Herren.
          
   
 7 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
          Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?
          
   
 8 Tungen deres er en drepende pil,
          den taler svik.
          Med munnen taler de om fred til sin neste,
          men i sitt indre planlegger de bakhold.
          
   
 9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
          sier Herren,
          skulle jeg ikke hevne meg
          på et folkeslag som dette?

Hvorfor er landet lagt i grus?
    10 Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,
          likklage over beitene i ørkenen.
          For de er avsvidd, ingen ferdes der,
          det høres ingen rautende buskap.
          Både fuglene under himmelen og dyrene på marken
          har rømt og er borte.
          
   
11 Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,
          et sted der sjakaler holder til.
          Byene i Juda gjør jeg til øde steder
          hvor ingen kan bo.
          
   
12 Hvem er så vis at han forstår dette
          og kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?
          Hvorfor er landet lagt i grus,
          avsvidd som en ørken
          der ingen kan ferdes?
          
   
13 Herren svarte:
          Fordi de sviktet min lov
          som jeg la fram for dem.
          De hørte ikke på min røst
          og fulgte ikke min lov,
          
   
14 men de fulgte sitt egenrådige hjerte
          og Baal-gudene,
          slik fedrene deres hadde lært dem.
          
   
15 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Se, jeg gir dette folket malurt å spise
          og giftig vann å drikke.
          
   
16 Jeg sprer dem blant folkeslag
          som verken de eller fedrene deres kjente.
          Jeg sender sverdet etter dem
          helt til jeg har gjort ende på dem.

Klagerop fra Sion
    17 Så sier Herren over hærskarene:
          Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,
          send bud på de kyndige kvinnene!
          
   
18 De må skynde seg å komme,
          de skal synge klagesang over oss
          til tårer renner fra øynene våre
          og vann drypper fra øyelokkene våre.
          
   
19 Hør, det lyder klagesang fra Sion:
          «Å, vi er ødelagt!
          Vår skam er stor.
          Nå må vi forlate landet,
          for de har revet ned hjemmene våre.»
          
   
20 Ja, kvinner, hør Herrens ord,
          ører, ta imot ordet fra hans munn!
          Lær døtrene deres en klagesang
          og lær hverandre en likklage:
          
   
21 «Døden kom inn gjennom vinduene våre
          og gikk inn i borgene våre
          for å utrydde småbarn i gaten,
          unge menn på torgene.»
          
   
22 Tal! Slik er ordet fra Herren:
          Lik av mennesker skal falle
          som gjødsel på marken,
          som kornbånd etter høstfolkene,
          og det er ingen til å samle dem opp.

Å være stolt
    23 Så sier Herren:
          Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
          den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
          den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
          
   
24 Men den som vil være stolt av noe,
          skal være stolt av dette:
          at han har forstand og kjenner meg.
          For jeg er Herren,
          som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.
          Ja, slik vil jeg ha det,
          sier Herren.

Uomskårne hjerter
25 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen: 26 Egypt, Juda, Edom, ammonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslagene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.