Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
52Til korlederen. En læresalme. Av David,  2 da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Ahimeleks hus.
          
   
 3 Du mektige, hvorfor skryter du av det onde?
          Guds godhet varer dagen lang.
          
   
 4 Du legger planer som er til skade.
          Tungen er lik en skarp kniv.
          Den farer med svik.
          
   
 5 Du elsker det onde mer enn det gode,
          løgn mer enn sanne ord.
          
   
 6 Du elsker hvert ord som gjør skade,
          du svikefulle tunge.
          
   
 7 Derfor skal Gud slå deg ned for alltid,
          ta deg og rive deg ut av ditt telt.
          Han skal rykke deg opp med rot,
          bort fra de levendes land.
          
   
 8 De rettferdige skal se det og frykte,
          de skal le av ham:
          
   
 9 «Se på ham. Han gjorde ikke Gud til sitt vern,
          men satte sin lit til sin store rikdom
          og brukte sin styrke til å skade.»
          
   
10 Men jeg er som et oliventre,
          grønt og frodig i Guds hus.
          Jeg setter min lit til Guds godhet, til evig tid.
          
   
11 Jeg vil alltid prise deg fordi du grep inn.
          Med dine trofaste setter jeg mitt håp til ditt navn,
          for det er godt.
Note : de levendes land: >27,13.
Sal 52,9 viser til Sal 49,7+
Sal 52,10 viser til Sal 1,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.