Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Ekteskap og skilsmisse
24Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.  2 Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone.  3 Om også den andre mannen får uvilje mot henne, skriver skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør,  4 da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne, igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren. For det er avskyelig for Herren. Du må ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg til eiendom.
   
 5 Om en mann er nygift, skal han ikke dra ut i krig og ikke bli pålagt andre plikter. I ett år skal han være fri til å være hjemme og være til glede for kvinnen som han har giftet seg med.
Omtanke og rettferdighet
 6 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernstein i pant, for da tar han pant i en manns liv.
   
 7 Om det oppdages at en mann har bortført en av sine landsmenn, en israelitt, og han behandler ham som en slave eller selger ham, da skal tyven dø. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.
   
 8 Ved utbrudd av hudsykdom, pass på at dere nøye følger levittprestenes rettledning. Det som jeg har befalt dem, skal dere trofast følge.  9 Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam underveis da dere dro ut av Egypt.
   
10 Når du gir et lån av noe slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham. 11 Bli stående utenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet. 12 Men dersom han er en fattig mann, skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt. 13 Nei, du skal la ham få pantet tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
   
14 Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt. 15 Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han er fattig og lengter etter den. Ellers kan han rope til Herren og klage på deg, og du blir skyldig i synd.
   
16 Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
   
17 Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes klær i pant. 18 Husk at du selv har vært slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
   
19 Når du høster inn kornet på åkeren din og glemmer et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake og hente det. Innflytteren, den farløse og enken skal få det. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid.
   
20 Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen. 21 Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det. 22 Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.