Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Jakobs velsignelse
49Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer:
          
   
 2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner,
          hør på Israel, deres far!
          
   
 3 Ruben, du er min førstefødte,
          min kraft og den første frukt av min manndom,
          størst i heder, størst i makt.
          
   
 4 Men du bruser over som vannet,
          derfor skal du ikke ha noe fortrinn.
          For da du steg opp i din fars seng,
          vanæret du den
          – i mitt leie steg han opp.
          
   
 5 Simon og Levi er brødre.
          Våpnene deres er redskap for vold.
          
   
 6 Min sjel, møt ikke i deres råd!
          Min ære, vær ikke med i deres forsamling!
          For i sinne drepte de menn,
          egenrådig skamskar de okser.
          
   
 7 Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig,
          og raseriet, for det er voldsomt!
          Jeg vil splitte dem i Jakob
          og spre dem ut i Israel.
          
   
 8 Juda, deg priser dine brødre,
          du har hånden på fiendens nakke,
          din fars sønner bøyer seg for deg.
          
   
 9 Juda er en løveunge!
          Fra byttet reiser du deg opp, min sønn.
          Han legger seg til ro og strekker seg som en løve,
          som en løvinne – hvem vekker ham?
          
   
10 Septer skal ikke vike fra Juda
          eller herskerstav fra hans føtter
          til han som eier den, kommer,
          han som folkene skal lyde.
          
   
11 Han binder eselet i vinstokken,
          eselfolen ved den edle ranken.
          Han vasker klærne sine i vin,
          kjortelen i drueblod.
          
   
12 Øynene hans er mørkere enn vin,
          tennene hvitere enn melk.
          
   
13 Sebulon bor ved havets kyst,
          kysten der skipene legger til,
          hans grense går til Sidon.
          
   
14 Jissakar er et velbygd esel
          som ligger mellom to kløvkurver.
          
   
15 Han så at det var godt å hvile,
          og at landet var vakkert.
          Da bøyde han nakken under byrden
          og ble en ufri slave.
          
   
16 Dan skal dømme folket sitt
          som en av Israels stammer.
          
   
17 Dan skal være en slange ved veien,
          en giftig slange på stien
          som biter hesten i hælene
          så rytteren faller bakover.
          
   
18 – Jeg venter på din frelse, Herre.
          
   
19 Gad blir angrepet av røverflokker,
          men angriper selv og forfølger dem.
          
   
20 Fra Asjer kommer det god mat,
          han setter fram kongelige retter.
          
   
21 Naftali er en hind som løper fritt;
          han taler vakre ord.
          
   
22 Josef er et ungt frukttre,
          et ungt frukttre ved kilden;
          greinene klatrer opp etter muren.
          
   
23 Bueskytterne gjør ham bitter,
          de skyter på ham og angriper ham.
          
   
24 Men buen hans er stødig,
          armer og hender er smidige
          takket være Jakobs Mektige,
          han som er gjeteren, Israels Klippe,
          
   
25 din fars Gud, han som hjelper deg,
          Den veldige, han som velsigner deg
          med velsignelse fra himmelen der oppe,
          med velsignelse fra dypet der nede,
          med velsignelse fra bryst og morsliv.
          
   
26 Din fars velsignelser er rikere
          enn velsignelsene til de evige fjell,
          enn herligheten til de eldgamle høyder.
          La dem komme over Josefs hode,
          over issen til ham
          som er fyrste blant sine brødre!
          
   
27 Benjamin er en jagende ulv.
          Om morgenen eter han sitt rov,
          om kvelden deler han byttet.
        
28 Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse.
Jakob dør og blir gravlagt
29 Jakob ga dem denne befalingen: «Nå skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark! 30 Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 31 Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.»
   
33 Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!