Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
51Så sier Herren:
          Se, jeg vekker en ødeleggende storm
          mot Babel og mot dem som bor i Leb-Kamai.
          
   
 2 Jeg sender fremmede til Babel,
          de skal rense henne som korn
          og legge landet øde
          når de overfaller det fra alle kanter
          på ulykkesdagen.
          
   
 3 Bueskytteren skal ikke spenne buen
          og ikke briske seg i brynjen.
          Skån ikke hennes unge menn,
          slå hele hæren med bann!
          
   
 4 I Kaldea skal de drepes og falle,
          stikkes ned og ligge på gatene.
          
   
 5 For Israel og Juda er ikke enker,
          forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene,
          selv om landet deres er fullt av skyld
          mot Israels Hellige.
          
   
 6 Flykt fra Babel, berg dere alle!
          Gå ikke til grunne når byen får sin straff.
          For dette er hevnens tid for Herren,
          han gir dem igjen for det de har gjort.
          
   
 7 Babel var et gullbeger i Herrens hånd,
          hun gjorde hele jorden drukken.
          Folkeslagene drakk av vinen,
          derfor ble de som gale.
          
   
 8 Brått er Babel falt og knust.
          Sørg over henne!
          Hent balsam for såret hennes,
          kanskje det kan helbredes.
          
   
 9 «Vi prøvde å helbrede Babel,
          men hun var uhelbredelig.
          Forlat henne! La oss gå
          hver til sitt eget land.
          For dommen over henne når til himmelen,
          den rekker opp til skyene.»
          
   
10 Herren har gitt oss rett.
          Kom, la oss fortelle på Sion
          hva Herren vår Gud har gjort.
          
   
11 «Kvess pilene, fyll koggerne!»
           Herren har vakt en tanke hos kongene av Media,
          for planen hans er å ødelegge Babel.
          Dette er Herrens hevn,
          hevnen for hans tempel.
          
   
12 Løft banneret mot Babels murer,
          styrk vaktholdet,
          sett ut vakter
          og legg noen i bakhold!
          For Herren utfører
          det han har planlagt,
          det han har sagt
          om dem som bor i Babel.
          
   
13 Du som bor ved veldige vann
          og er så rik på skatter,
          nå er enden kommet for deg,
          livstråden skal skjæres av.
          
   
14 Herren over hærskarene
          har sverget ved seg selv:
          Jeg skal fylle deg med mennesker,
          mange som gresshopper.
          De skal sette i jubelrop mot deg.
          
   
15 Han laget jorden med sin kraft,
          han grunnla verden i sin visdom
          og spente ut himmelen ved sin innsikt.
          
   
16 Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,
          han lar skyer stige opp fra jordens ende,
          han lager både lyn og regn,
          han lar vinden slippe ut fra sine forrådskammer.
          
   
17 Alle mennesker er dumme og uforstandige.
          Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt,
          for det støpte bildet hans er løgn.
          Det er ikke ånd i dem.
          
   
18 Tomme er de, et verk til spott.
          I straffens tid går de til grunne.
          
   
19 Han som er Jakobs del, er ikke som disse,
          for det er han som former alt.
          Israel er hans egen stamme.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
20 Du er min hammer, mitt krigsvåpen.
          Med deg knuser jeg folkeslag
          og ødelegger kongeriker.
          
   
21 Med deg knuser jeg hest og rytter,
          vogn og kjørekar.
          
   
22 Med deg knuser jeg mann og kvinne,
          gammel og ung,
          gutt og jente.
          
   
23 Med deg knuser jeg gjeter og buskap,
          bonde og okser for plogen,
          stattholdere og stormenn.
          
   
24 Mens dere ser på,
          gjør jeg gjengjeld mot Babel
          og mot alle som bor i Kaldea,
          for alt det onde de gjorde mot Sion,
          sier Herren.
          
   
25 Se, jeg kommer mot deg, du ødeleggerfjell,
          sier Herren,
          du som ødelegger hele jorden.
          Jeg løfter hånden mot deg,
          velter deg ned fra klippene
          og gjør deg til et utbrent fjell.
          
   
26 Ingen skal ta stein fra deg
          til hjørnestein eller grunnmur,
          for du skal bli til ørken for alltid,
          sier Herren.
          
   
27 Løft banneret på jorden,
          blås i horn blant folkeslagene,
          hellige folkeslagene til kamp mot Babel!
          Kall kongeriker sammen mot henne,
          Ararat, Minni og Asjkenas.
          Sett inn en hærfører mot henne!
          La hester rykke fram
          som bustete gresshopper!
          
   
28 Hellige folkeslagene
          til kamp mot henne,
          Medias konger og stattholdere,
          alle stormennene der
          og hvert land i riket!
          
   
29 Jorden skjelver og vrir seg,
          for nå fullføres Herrens planer mot Babel:
          å gjøre landet Babel til en ødemark
          hvor ingen kan bo.
          
   
30 Krigerne i Babel
          har holdt opp å kjempe.
          De sitter stille i borgene,
          kreftene har tørket ut,
          de er blitt kvinner.
          Husene er satt i brann,
          bommene brutt i stykker.
          
   
31 Sendebud løper mot sendebud,
          budbærer mot budbærer,
          for å fortelle kongen av Babel
          at byen er inntatt fra ende til annen.
          
   
32 Vadestedene er tatt,
          og sumpene er brent av ild,
          krigerne er grepet av redsel.
          
   
33 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Datter Babel er som en treskeplass
          når den trampes ned.
          Det er bare en liten stund igjen,
          så kommer høsttiden for henne.
          
   
34 Kong Nebukadnesar av Babel
          har fortært meg, gjort ende på meg
          og satt meg bort som et tomt kar.
          Som et sjøuhyre slukte han meg,
          fylte magen med mitt beste kjøtt
          og spyttet meg ut.
          
   
35 Volden jeg har kjent på kroppen,
          skal ramme Babel,
          sier hun som bor i Sion.
          La mitt blod komme over
          dem som bor i Kaldea,
          sier Jerusalem.
          
   
36 Derfor sier Herren:
          Se, jeg fører din sak
          og tar hevn for deg.
          Jeg tørrlegger havet hennes
          og tørker ut kilden hennes.
          
   
37 Babel skal bli en steinrøys,
          et sted der sjakaler holder til,
          lagt øde og gjort til spott
          så ingen kan bo der.
          
   
38 Alle brøler som unge løver,
          de knurrer som løveunger.
          
   
39 Når de blir hete,
          gjør jeg i stand et drikkelag for dem.
          Jeg skjenker dem fulle så de blir lystige,
          de faller i en evig søvn
          som de ikke skal våkne av,
          sier Herren.
          
   
40 Jeg fører dem til slakting som lam,
          som værer og bukker.
          
   
41 Erobret er Sjesjak,
          hærtatt er hun
          som var lovprist over hele jorden!
          Et skremsel er Babel blitt
          blant folkeslagene!
          
   
42 Havet har steget opp over Babel,
          hun er dekket av brusende bølger.
          
   
43 Byene hennes er blitt til ørken,
          til et tørt og øde land.
          Ikke et menneske bor i dem,
          ingen drar igjennom dem.
          
   
44 Jeg straffer Bel i Babel.
          Det han har slukt,
          drar jeg ut av munnen hans.
          Folkeslag skal ikke mer
          komme strømmende til ham.
          Også Babels mur er falt.
          
   
45 Mitt folk, dra ut fra henne!
          Hver og en må berge sitt liv
          fra Herrens brennende vrede.
          
   
46 Mist ikke motet og vær ikke redde
          når ryktene går i landet,
          et rykte det ene året
          og et annet det neste.
          Vold rår på jorden,
          og hersker står mot hersker.
          
   
47 Derfor, se, dager skal komme
          da jeg straffer gudebildene i Babel
          så hele landet blir til skamme
          og alle drepes og faller der.
          
   
48 Himmel og jord og alt som er i dem,
          skal juble over Babel
          når de som herjer,
          rykker inn fra nord,
          sier Herren.
          
   
49 Dere som ble drept i Israel:
          Også Babel skal falle
          slik de som ble drept over hele jorden,
          falt for Babels skyld.
          
   
50 Dere som slapp unna sverdet,
          dra bort, bli ikke stående her!
          Husk på Herren i et land langt borte,
          og tenk på Jerusalem!
          
   
51 «Vi ble til skamme,
          måtte høre spott,
          vanære dekket ansiktene våre;
          for fremmede har kommet inn
          i helligdommen, Herrens hus.»
          
   
52 Derfor, se, dager skal komme, sier Herren,
          da jeg straffer gudebildene hennes;
          i hele landet skal sårede stønne.
          
   
53 Om Babel stiger opp til himmelen
          og styrker sin festning i det høye,
          skal jeg sende folk som herjer den,
          sier Herren.
          
   
54 Hør skriket fra Babel,
          et stort sammenbrudd i kaldeernes land.
          
   
55 Det er Herren som herjer Babel
          og gjør ende på hennes kraftige røst.
          Bølgene bruser som veldige vann,
          larmen gir gjenlyd.
          
   
56 For mot henne,
          mot Babel,
          kommer det en som herjer;
          krigerne blir tatt til fange,
          og buene deres blir knekket.
          For Herren er en Gud som gjør gjengjeld,
          han skal betale tilbake.
          
   
57 Lederne og vismennene deres skjenker jeg fulle,
          og stattholderne, stormennene og krigerne hennes.
          Da faller de i en evig søvn
          som de ikke skal våkne av,
          sier kongen,
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
58 Så sier Herren over hærskarene:
          Babels brede murer
          skal jevnes med jorden
          og de høye portene brennes.
          Folkene strever til ingen nytte,
          det folkeslag har slitt for, går opp i flammer.

Jeremias budskap til Babel
59 Dette oppdraget ga profeten Jeremia til Seraja, sønn av Neria, Mahsejas sønn, da han dro til Babel sammen med Juda-kongen Sidkia i det fjerde året han var konge. Seraja hadde ansvar for innkvarteringen.
   
60 Jeremia hadde skrevet opp i en bok alt det onde som skulle komme over Babel, alle de ordene som her er skrevet om Babel. 61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, skal du se til at du leser opp alle disse ordene. 62 Du skal si: « Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at du skal ødelegge det så ingen kan bo der, verken mennesker eller dyr. Det skal bli til ørken for alltid.» 63 Når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat 64 og si: «Slik skal Babel synke og aldri komme opp igjen. For jeg sender ulykke over henne.»
        Her ender Jeremias ord.
Note : Leb-Kamai: kodeord for Kasdim, «kaldeerlandet», jf. 25,26. Kan også bety «opprørets hjerte».
Note : Ararat, Minni: riker i det området som nå utgjør Armenia og det nordlige Iran. Asjkenas: skyterne, et nomadefolk.
Note : Sjesjak: >25,26.
Note : Bel: >50,2.
Jer 51,45 viser til Jer 50,8+
Jer 51,53 viser til 1 Mos 11,4, Jes 14,13-15
Note : stiger … himmelen: bilde på Babels hovmod. Jf. Jes 14,13.
Note : Seraja: broren til Baruk, jf. 32,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.