Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Enden er kommet for Israel
8Dette viste Herren Gud meg:
          Se, en kurv med moden frukt.
          
   
 2 Han sa: «Hva ser du, Amos?»
          Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.»
          Da sa Herren til meg:
          «Enden er kommet for mitt folk Israel,
          jeg vil ikke lenger bære over med det.
          
   
 3 Sangerinnene på slottet
          skal jamre den dagen,
          sier Herren Gud.
          Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»

Herrens dom over uærlig handel
     4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned
          og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
          
   
 5 Dere sier: «Når er nymånefesten over,
          så vi kan selge korn,
          og sabbaten,
          så vi kan åpne kornsalget?
          Da gjør vi målet for lite
          og prisen for høy
          og fusker med falske vekter.
          
   
 6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
          en fattig for et par sandaler,
          og selger avfallskorn!»
          
   
 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
          Aldri vil jeg glemme
          noe av det de har gjort!
          
   
 8 Må ikke jorden skjelve for slikt,
          så alle som bor der, sørger?
          Ja, må den ikke flomme som Nilen,
          stige og synke som Egypts elv?

Ulykkesdagen
     9 Den dagen, sier Herren Gud,
          lar jeg solen gå ned ved middagstid
          og gjør jorden mørk ved høylys dag.
          
   
10 Festene gjør jeg til sørgehøytider
          og alle sangene til likklage,
          jeg legger sekkestrie om alle hofter
          og lar hvert hode rakes snaut,
          som i sorg over den eneste sønnen.
          Enden blir en bitter dag.

Sult etter Herrens ord
    11 Se, dager skal komme, sier Herren Gud,
          da jeg sender sult i landet,
          ikke sult etter brød
          og ikke tørst etter vann,
          men etter å høre Herrens ord.
          
   
12 De skal flakke om fra hav til hav,
          streife omkring fra nord til øst
          og søke etter Herrens ord,
          men de skal ikke finne det.
          
   
13 Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn
          besvime av tørst.
          
   
14 De som sverger ved Samarias synd
          og sier: «Så sant din gud lever, Dan»
          og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba»,
          de skal falle og aldri reise seg mer.
Note: moden frukt: De hebr. ordene for «moden frukt» og «ende» er svært like og danner her et ordspill.
Am 8,3 viser til Am 6,10
Am 8,5 viser til 3 Mos 19,35f, 5 Mos 25,13, Neh 10,31
Note: nymånefesten: ▶fester og høytider.
Am 8,6 viser til Am 2,6
Am 8,7 viser til Am 6,8
Note: Jakobs stolthet: Herren selv.
Am 8,8 viser til Am 9,5
Am 8,9 viser til Am 9,11
Am 8,10 viser til Jes 22,12, Jer 6,26, Esek 7,18, Sak 12,10
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Am 8,14 viser til 1 Kong 12,28f, Hos 8,5, Am 5,5
Note: Samarias synd: sikter til et gudenavn som de sverget ved. din vei: ▶Septuaginta har «din gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.