Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Ve de sorgløse på Sion
6Ve de sorgløse på Sion
          og de trygge på Samarias fjell,
          de gjeveste av det fremste folkeslaget,
          de som Israels hus vender seg til.
          
   
 2 Dra til Kalne og se,
          gå derfra til Hamat-Rabba
          og dra ned til Gat i Filisterland!
          Er dere bedre enn disse rikene?
          Har de et større område enn dere?
          
   
 3 Dere vil jage ulykkesdagen bort,
          men setter vold i høysetet.
          
   
 4 De ligger på elfenbensbenker
          og strekker seg på divaner,
          de spiser lam fra saueflokken
          og gjøkalver fra buskapen.
          
   
 5 De skråler til harpespill
          som om de var David,
          og regner instrumentene hans for sine.
          
   
 6 De drikker vin av offerskåler
          og smører seg med den fineste olje,
          men lider ikke under Josefs sammenbrudd.
          
   
 7 Derfor skal de nå drives i eksil,
          fremst blant de bortførte.
          Da blir det slutt på festsamlingene
          der de ligger og drar seg.

Gud straffer Samaria
     8 Herren Gud har sverget ved seg selv,
          sier Herren, hærskarenes Gud:
          Jeg avskyr Jakobs stolthet
          og hater borgene der.
          Jeg utleverer byen og alt som er i den.
          
   
 9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.
          
   
10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,
          spør han den som er innerst i huset:
          «Er det flere igjen hos deg?»
          Og han svarer: «Ingen.»
          Da sier han: «Hysj!»
          for Herrens navn må ikke nevnes.
   
11 Se, Herren befaler,
          han slår det store huset i stykker
          og det lille huset i biter.
          
   
12 Løper vel hester opp bratte fjellet,
          pløyer man det med okser?
          Men dere gjør retten om til gift
          og rettferds frukt til malurt.
          
   
13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:
          «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
          
   
14 Se, nå reiser jeg et folk
          mot deg, Israels hus,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          De skal undertrykke dere
          fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.
Note: Kalne, Hamat-Rabba: >Jes 10,9.
Am 6,3 viser til Am 9,10
Am 6,5 viser til Jes 5,12
Note: Josef: >5,6.
Note: festsamlingene: Det hebr. ordet betegner kanskje en lukket forening som kunne møtes til ulike typer samvær. Jf. Jer 16,5.
Am 6,12 viser til Am 5,7+
Note: Lo-Dabar, Karnajim: byer i Østjordanlandet, som Israel hadde erobret fra arameerne. Det dannes også ordspill av navnenes betydning: «ingenting» og «horn» (styrke).
Am 6,14 viser til 2 Kong 14,25
Note: Lebo-Hamat: >4 Mos 13,21. Araba-bekken: i et dalføre nær nordenden av Dødehavet.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.