Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
          men ikke selv er herjet,
          ve deg som sviker
          uten å være sveket!
          Når du har herjet fra deg,
          skal du herjes,
          når du har sveket ferdig,
          skal de svike deg.
          
   
 2 Vær oss nådig, Herre,
          til deg setter vi vårt håp!
          Vær vår styrke morgen etter morgen,
          vår frelse i nødens tid!
          
   
 3 For den veldige larmen flykter folkene,
          når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
          
   
 4 De sanker bytte hos dere
          som gnagende gresshopper,
          de stormer fram i sverm.
          
   
 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
          Han fyller Sion med rett og rettferd.
          
   
 6 Da skal trygge tider komme til deg,
          rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
          frykt for Herren, det er hans skatt.
          
   
 7 Se, folket i Ariel klager på gaten,
          de som forhandlet om fred, gråter bittert.
          
   
 8 Veiene ligger øde,
          ingen ferdes på stiene mer.
          Pakten brytes, vitner foraktes,
          et menneske regnes ikke for noe.
          
   
 9 Landet sørger og tørker ut,
          Libanon visner av skam,
          Saron er blitt som en ødemark,
          Basan og Karmel mister løvet.
          
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
          nå vil jeg stå opp,
          nå vil jeg stige fram.
          
   
11 Dere unnfanger høy
          og føder halm,
          pusten deres er en ild
          som fortærer dere.
          
   
12 Folkene blir brent til kalk,
          satt fyr på som nedhugget tornekratt.
          
   
13 Hør hva jeg vil gjøre,
          dere som er langt borte,
          kjenn min styrke,
          dere som er nær!
          
   
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,
          angst griper de ugudelige:
          «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
          hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
          
   
15 «Den som går rettferdig fram,
          taler det som er rett,
          forakter fortjeneste av utpressing,
          vinker bestikkelse bort,
          lukker ørene for rykter om drap
          og lukker øynene for det som er ondt,
          
   
16 han får bo på høye steder
          og ta tilflukt i klippeborger,
          han får sitt brød og har alltid vann.»
          
   
17 Dine øyne skal få se
          kongen i hans skjønnhet,
          de skal få se et vidstrakt land.
          
   
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
          Hvor er han som talte?
          Hvor er han som veide?
          Hvor er han som talte tårnene?
          
   
19 Du kan ikke se det frekke folket,
          folket med et vanskelig språk
          som ingen kan skjønne,
          med stammende tunge
          som ingen kan forstå.
          
   
20 Se på Sion,
          våre høytiders by!
          Dine øyne skal se Jerusalem,
          en trygg boplass,
          et telt som ikke skal flyttes,
          med plugger som aldri skal rykkes opp,
          og snorer som ikke skal slites av.
          
   
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
          et sted med brede elver og strømmer.
          Men der skal ingen båt bli rodd
          og ingen mektig skute seile.
          
   
22 For Herren er vår dommer,
           Herren er vår lovgiver,
           Herren er vår konge,
          han skal frelse oss.
          
   
23 Tauene dine er slakke,
          de holder ikke stangen på plass
          og folder ikke ut banneret.
          Stort er det byttet som da blir fordelt,
          selv lamme raner og røver.
          
   
24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
          Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.