Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Et bønnens hus
56Så sier Herren:
          Ta vare på det som er rett,
          gjør det som er rettferdig!
          Min frelse er nær, den skal komme,
          og min rettferdighet, den skal åpenbares.
          
   
 2 Salig er den som gjør dette,
          hvert menneske som holder fast ved det,
          som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,
          og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.
          
   
 3 Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
          skal ikke si:
          « Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
          Evnukken skal ikke si:
          «Se, jeg er et tørt tre.»
          
   
 4 For så sier Herren:
          Evnukker som holder mine sabbater,
          som velger å gjøre det jeg vil
          og holder fast ved min pakt,
          
   
 5 dem gir jeg en minnetavle og et navn
          i mitt hus og på mine murer.
          Dette er bedre enn sønner og døtre.
          Jeg gir dem et evig navn
          som aldri skal slettes ut.
          
   
 6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
          som vil gjøre tjeneste for ham
          og elske Herrens navn
          og være hans tjenere,
          alle som holder sabbaten
          og ikke vanhelliger den,
          men holder fast ved min pakt,
          
   
 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
          og lar dem glede seg i mitt bønnehus.
          Brennoffer og slaktoffer fra dem
          gir velvilje på mitt alter.
          For mitt hus skal kalles
          et bønnens hus for alle folk,
          
   
 8 sier Herren Gud,
          som samler Israels fordrevne.
          Enda flere vil jeg samle
          enn dem som alt er samlet.

Israels ledere er blinde
     9 Alle dyr på marken,
          kom og ét,
          alle dyr i skogen!
          
   
10 Vaktmennene er blinde, alle sammen,
          de forstår ikke.
          Alle er målløse hunder
          som ikke kan gjø.
          De ligger og drømmer,
          de liker å sove.
          
   
11 De er grådige hunder,
          aldri blir de mette.
          Og de skal være gjetere,
          de som ikke forstår!
          Alle vender seg hver sin vei,
          hver til sin vinning.
          
   
12 «Kom, jeg skal hente vin,
          vi drikker oss fulle på det sterke!
          Morgendagen skal bli som denne,
          en stor og herlig dag.»
Note: Vaktmennene: profetene. Jf. Esek 3,17.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»