Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Gjengjeldelse og forløsning
63Hvem er han som kommer fra Edom,
          fra Bosra i røde klær,
          han med den staselige drakten,
          han som skrider fram med stor kraft?
          «Det er jeg,
          som taler i rettferd
          og har makt til å frelse.»
          
   
 2 Hvorfor er drakten din så rød,
          lik klærne til en som tråkker druer?
          
   
 3 «I vinpressen tråkket jeg alene,
          ingen av folkene var med meg.
          Jeg tråkket på dem i min vrede
          og trampet dem ned i min harme.
          Saften deres sprutet på klærne mine,
          hele drakten min ble tilsølt.
          
   
 4 For jeg hadde hevnens dag i hjertet,
          året for å løse ut var kommet.
          
   
 5 Jeg så meg om, det var ingen som hjalp,
          jeg undret meg, men fikk ingen støtte.
          Armen min hjalp meg,
          og harmen min støttet meg.
          
   
 6 Jeg trampet folkene ned i min vrede
          og knuste dem i min harme,
          og blodet deres lot jeg renne til jorden.»

Folket angrer og ber om frelse
     7 Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
          og lovsynge Herren
          for alt det Herren har gjort for oss,
          for alt det gode han har gjort mot Israels hus
          i sin barmhjertighet og store kjærlighet.
          
   
 8 Han har sagt: «Ja, de er mitt folk,
          barn som aldri sviker.»
          Og han ble deres frelser.
          
   
 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel.
          Engelen for hans ansikt frelste dem.
          I sin kjærlighet og medfølelse
          løste han dem ut.
          Alltid løftet han dem opp og bar dem
          i gamle dager.
          
   
10 Men de var trassige
          og gjorde hans hellige Ånd sorg.
          Så ble han en fiende for dem,
          han kjempet selv imot dem.
          
   
11 Da tenkte folket på gamle dager, på Moses.
          Hvor er han som førte
          en gjeter for småfeet sitt
          opp fra vannet?
          Hvor er han som ga
          sin hellige Ånd i hans indre,
          
   
12 han som lot sin herlige arm
          gå fram på høyre side av Moses,
          han som kløvde vannet foran dem
          for å skape seg et evig navn,
          
   
13 han som lot dem gå gjennom dypene
          som hesten gjennom ørkenen?
          De snublet ikke.
          
   
14 Lik buskap som går ned i dalen,
          førte Herrens ånd dem til hvile.
          Slik ledet du ditt folk
          for å skape deg et herlig navn.
          
   
15 Se ned fra himmelen,
          fra din hellige, herlige bolig!
          Hvor er din lidenskap og din styrke?
          Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet
          holder seg tilbake for meg.
          
   
16 For du er vår far!
          Abraham kjenner oss ikke,
          og Israel vil ikke vite av oss.
          Du, Herre, er vår far.
          Ditt navn fra gamle dager
          er Han som løser oss ut.
          
   
17 Hvorfor fører du oss bort, Herre,
          fra dine veier?
          Hvorfor gjør du hjertet vårt hardt
          så vi ikke frykter deg?
          Vend tilbake for dine tjeneres skyld,
          stammene som er din eiendom!
          
   
18 Lite eide ditt hellige folk,
          våre motstandere tråkket din helligdom ned.
          
   
19 Det er som om du aldri hadde hersket over oss,
          som om navnet ditt ikke var nevnt over oss.
Note: Bosra: >34,6.
Jes 63,18 viser til Sal 79,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.