Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Rett faste og sabbat
58Rop av full hals, spar deg ikke!
          La stemmen runge som et horn!
          Fortell mitt folk om deres lovbrudd
          og Jakobs hus om deres synder.
          
   
 2 De søker meg dag etter dag
          og ønsker å kjenne mine veier.
          De ligner et folk som gjør det som er rettferdig,
          og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud.
          De spør etter mine rettferdige lover
          og ønsker å være nær Gud.
          
   
 3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
          hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»
          Se, på fastedagen gjør dere som dere vil,
          dere driver alle arbeidsfolk hardt.
          
   
 4 Se, når dere faster, blir det strid og trette
          og slagsmål med urettferdige never.
          Dere faster ikke slik i dag
          at stemmen deres kan høres i det høye.
          
   
 5 Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?
          
   
 6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,
          
   
 7 å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.
          
   
 8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
          brått skal helbredelsen komme.
          Din rettferd skal gå foran deg
          og Herrens herlighet følge etter deg.
          
   
 9 Da skal du kalle, og Herren skal svare,
          du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
          Om du tar bort hvert åk hos deg,
          ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
          
   
10 om du gir av ditt eget til den sultne
          og selv metter den som lider nød,
          da skal ditt lys gå opp i mørket,
          din natt skal bli som høylys dag.
          
   
11 Herren skal alltid lede deg
          og mette din sjel i det tørre landet.
          Han skal styrke kroppen din
          så du blir som en vannrik hage,
          en kilde der vannet aldri svikter.
          
   
12 Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen,
          du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter.
          Du skal kalles
          Den som murer igjen revner,
          Den som setter i stand veier
          så folk kan bo der.
          
   
13 Om du slutter å tråkke på sabbaten
          og gjøre som du vil på min helligdag,
          men kaller sabbaten en lyst
          og Herrens helligdag ærverdig,
          om du holder den i ære
          og ikke går dine egne veier,
          gjør som du vil og taler tomme ord,
          
   
14 da skal du ha din lyst i Herren.
          Jeg lar deg ri over høydene i landet
          og spise av arven etter Jakob, din far.
          For Herrens munn har talt.
Jes 58,5 viser til Sak 7,5
Note: sekk og aske: tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Jes 58,6 viser til Jer 34,8f
Forrige kapittelNeste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.