Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tjener, et lys for folkeslagene
42Se, min tjener, som jeg støtter,
          min utvalgte, i ham har jeg min glede.
          Jeg har lagt min Ånd på ham,
          han skal føre retten ut til folkeslagene.
          
   
 2 Han skriker ikke og roper ikke,
          hans røst høres ikke i gatene.
          
   
 3 Han bryter ikke et knekket siv
          og slukker ikke en rykende veke.
          Med troskap skal han føre retten ut.
          
   
 4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes
          før han har satt retten igjennom på jorden.
          Fjerne kyster venter på hans lov.
          
   
 5 Så sier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente den ut,
          som bredte ut jorden og alt som spirer der,
          som gir pust til folket på jorden
          og ånd til dem som ferdes der:
          
   
 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
          og grepet din hånd.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket,
          til et lys for folkeslagene
          
   
 7 for å åpne blindes øyne
          og føre fanger ut av fengselet,
          dem som sitter i mørke,
          ut fra fangehullet.
          
   
 8 Jeg er Herren, det er mitt navn.
          Min ære gir jeg ikke til andre,
          min lovsang ikke til gudebilder.
          
   
 9 De første ting, se, de er kommet.
          Nå forteller jeg noe nytt.
          Før det spirer fram,
          får dere høre om det.

Den nye sangen
    10 Syng for Herren en ny sang,
          en lovsang for ham fra jordens ender,
          dere som ferdes på havet,
          og alt som fyller det,
          dere kyster og alle som bor der!
          
   
11 Ørkenen og byene der skal stemme i,
          landsbyene der Kedar bor.
          De som bor i Sela, skal juble,
          de skal rope fra fjelltoppene.
          
   
12 De skal gi Herren ære,
          forkynne hans pris på kystene.
          
   
13 Herren drar ut som en helt,
          som en kriger vekker han sin stridslyst,
          han roper, ja, lar hærrop runge,
          han viser sin styrke for fiendene:
          
   
14 Jeg har vært taus i lange tider,
          har tidd og holdt meg tilbake.
          Nå skriker jeg som en fødende kvinne,
          jeg stønner og snapper etter pusten.
          
   
15 Jeg gjør fjell og hauger øde
          og tørker ut alt grønt på dem.
          Elver gjør jeg til tørt land,
          sjøer tørker jeg ut.
          
   
16 Jeg fører de blinde
          på en vei de ikke kjenner,
          på stier de ikke kjenner,
          leder jeg dem.
          Jeg gjør mørket foran dem til lys
          og ulendt mark til slette.
          Dette er det jeg vil gjøre,
          og jeg skal ikke la det være.
          
   
17 Med skam må de vike tilbake,
          de som stoler på gudebilder,
          de som sier til støpte bilder:
          «Dere er våre guder.»

Herrens døve og blinde folk
    18 Hør, dere døve!
          Dere blinde,
          løft blikket og se!
          
   
19 Hvem er blind, om ikke min tjener,
          hvem er døv som budbæreren jeg sender?
          Hvem er blind som min utsending,
          like blind som Herrens tjener?
          
   
20 Du ser mye, men enser det ikke.
          Han har åpne ører, men hører ikke.
          
   
21 Herren ville for sin rettferds skyld
          gjøre loven stor og herlig.
          
   
22 Men dette er et ranet og plyndret folk.
          Alle er lenket i fangehull,
          bortgjemt i fengsler.
          De ble ranet,
          og ingen berget dem,
          de ble plyndret,
          og ingen sa: «Gi tilbake!»
          
   
23 Hvem av dere vil høre på dette,
          lytte og lyde i fremtiden?
          
   
24 Hvem overga Jakob til plyndring
          og Israel til ransmenn?
          Var det ikke Herren,
          han som vi syndet mot?
          De ville ikke gå på hans veier
          og ikke lyde hans lov.
          
   
25 Så øste han ut sin brennende vrede
          og krigens redsel over ham.
          Det flammet omkring ham,
          men han skjønte det ikke,
          det brente ham,
          men han brydde seg ikke om det.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.